Da EUs energikommissær Kadri Simson besøkte Norge i mars, ga hun klar beskjed om at Norge må forte seg å vedta EUs 4. energimarkedspakke.
Nå viser et brev Klassekampen og andre medier har fått innsyn i, at EU for alvor setter hardt mot hardt i energipolitikken. Kort tid etter norgesbesøket mottok energiminister Terje Aasland et brev fra Simson.
I brevet klager hun over at EU og EØS-landenes kjernepolitikk på energiområdet står for langt unna hverandre fordi Norge henger etter med å implementere EUs direktiver.
Brevet ble først omtalt av bransjenettstedet Montel.
Simson gir Norge og EØS-landene en tidsfrist på fem måneder fra brevet er sendt på å innføre EUs fornybardirektiv fra 2018.
«I fravær av framdrift som vist ovenfor, vil Kommisjonen vurdere alle nødvendige skritt som kan måtte tas for å bevare integriteten til vårt felles indre marked», skriver hun.
Innenfor EØS-avtalen kan EU «straffe» Norge for manglende implementering av EU-regler med tiltak innenfor samme avtaleområde. I dette tilfellet energiområdet. Norge kan i så fall svare med mottiltak.
Brevet er datert 13. mars. Det bety at Norge har 126 dager på å vedta direktivet.
Ikke redde
– EU bør huske at Norge ikke er EU-medlem, sier Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV.
Han blir ikke skremt av EUs trusler og er tydelig på at regjeringen ikke bør bøye seg for press fra EU.
– Norge må se grundig på hvilke deler av direktivet som kan styrke vår miljøpolitikk. De delene kan vi innføre helt uavhengig av EØS-avtalen, sier Haltbrekken.
Fornybardirektivet er ett av åtte direktiver og forordninger i EUs Ren energipakke, som også inneholder 4. energimarkedspakke. Pakka er omstridt fordi flere av vedtakene vil gi EU økt kontroll over bruken av Norges kraftressurser.
En oppdatert versjon av fornybardirektivet møter dessuten sterk motstand fra flere hold, fordi EU vil pålegge land hurtigspor for utbygging av vindkraft på land. I utvalgte områder skal det maks ta ett år å behandle vindkraftkonsesjoner. I dag er normal behandlingstid seks til sju år.
«Dette er et forsøk på fullstendig overkjøring fra EU.»
— Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.
Haltbrekken mener det er viktig at regjeringen ser alle deler av EUs energipakke som en helhet når man vurderer hva som skal inn i norsk lov.
Rødgrønt sinne
– Dette er et forsøk på fullstendig overkjøring fra EU. Jeg misliker tonen sterkt, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, om brevet.
Heller ikke hun ønsker noen stykkevis innlemming av EUs energiregler.
– Dette er udemokratisk, sier Marhaug.
Hun minner om at Norge kan velge å ikke innføre regler i EØS-avtalen.
Regjeringspartiet Senterpartiet ber regjeringen kategorisk avvise truslene fra EU.
«Dette er helt nye toner fra EUs side. Senterpartiet har vanskelig for å ta det alvorlig at en part i et handelssamarbeid skal sette frister for den andre parten, samtidig som det varsles mottiltak mot Norge dersom vi ikke lystrer», skriver Marit Arnstad, parlamentarisk nestleder Sp, i en e-post til Montel.
Kan ikke garantere
Energiminister Terje Aasland (Ap) var i går ikke tilgjengelig for kommentar. Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) svarer i hans sted.
– Vil dere etterkomme tidsfristene fra EU?
– Vi merker oss dem, men vi kan ikke garantere at vi kommer til å ha behandlet direktivet innen de tidsfristene. De er veldig stramme. Vi må gjøre en grundig vurdering av om vi vil be om tilpasninger, sier Sæther.
Hun har forståelse for at EU er utålmodige.
– Er det vanlig for EU å sette frister for Norge på denne måten?
– Jeg har ikke opplevd det på energifeltet. Hvordan det er på andre områder, er jeg ikke kjent med.
– Marit Arnstad mener regjeringen bør avvise signalene fra EU fullstendig?
– Det får stå for Arnstads regning, sier Sæther.
