Dagboka

Elektrisk

Pål Hellesnes

Ti år er en stund, men samtidig ikke veldig lenge, så når noe i samfunnet har endra seg mye på ti år, vil mange tenke at det har gått ganske fort. Ta for eksempel bruken av elbiler. I 2014 kjørte alle kjøretøy på norske veier til sammen 43,7 milliarder kilometer. Av disse sto bensinkjøretøy for 14,4 milliarder, dieselkjøretøy for 28,9, og elektriske kjøretøy for 0,3 milliarder, ifølge Statistisk sentralbyrå. På den tida var altså norske veier en fossil affære. De som husker debattene fra den tida, husker kanskje at elbiler ble sett på et litt aparte fenomen som stort sett ble brukt av enten svært miljøbevisste folk eller folk med svært god råd. Hvermannsen kjørte bensin eller dieselbil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Russen

Fra 1. januar strammer regjeringen inn overfor russen. Russebussene tvangskjipifiseres. Sidevendte seter og ståplasser blir forbudt. Fra 2026 må russen rulle sittende, med bilbelte på og forovervendt. Russen har fått et dårlig rykte.

Jo Røed Skårderud

Vil ikke

I går slapp Netflix dokumentaren «Rebel Royals» om prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett. Den skulle egentlig handle om bryllupet deres, men endte som en historie hvor kong Harald og dronning Sonja, og Norge i stort, er skurkene. Sjamanen anklager både kongehuset og norske medier for rasisme i måten han ble møtt på. I promoen av filmen får Verrett si at kongen ikke engang visste hva rasisme var, før sjamanen kom inn i familien. Paret bryter også med avtalen de gjorde med slottet i 2022 om ikke å kapitalisere på prinsessetittelen. De skal ikke promotere sin nærhet til kongefamilien, men her får vi en hel dokumentar hvor tittelen prinsesse brukes 30 ganger. Jeg tror verken kongen eller vi andre har et rasismeproblem med Verrett, men definitivt et sjamanproblem. Det var ikke hudfargen eller de eksentriske bootsene vi hengte oss opp i, men alt sjamansurret.

Frida Holsten Gullestad

Tre

Det er lett å gå rundt i verda utan å få med seg kor spennande ho er. Eg gjekk i mange år rundt utan å tenkje så mykje over alle trea rundt oss. Der eg bur står førti tre på ei høgde, og dei er av typen ask, bøk og eik. Nokre av dei er så store at det er vanskeleg å gripe rundt dei med armane. Ikkje eit einaste eitt av trea liknar på kvarandre, og saman skaper dei ein liten skog som er heim til planter, dyr og sopp som elles ikkje ville ha vore der. Slik som dvergspetten, som berre veg 15 gram, men som likevel kan hakke hol i eit tre akkurat som ein hakkespett. Dei førti trea vart planta i 1814 av statsråd Jonas Collett, svigerfar til den kjente forfattaren Camilla Collett.

Aleksander Åsnes