DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Debatt

Farvel SV, dere sviktet da det gjaldt som mest

Min politiske oppvåkning skjedde egentlig da jeg i 1971 tok jobb som lærer i Tana. Til min store forundring traff jeg der på et folk som jeg bare såvidt hadde hørt om: Samefolket. Jeg hadde dem som elever, og som kolleger. Og de fortalte meg det sjokkerende faktum at egentlig var det ikke lov å snakke samisk ved skolen – hverken i timene eller i friminuttene! Altså ren rasisme – men dette var jo Norge, var det ikke? Så jeg begynte på samiskkurs, og etter bestått samisk grunnkurs ble jeg opptatt som medlem av NSR, Norske Samers Riksforbund. Men så kom Alta-saken. Fornorskingstrollet som vi stort sett trodde var temmet, kastet alle hemninger og bredte seg hemningsløst utover Sápmi med neddemming av samiske hus og hjem i Máze, av samisk språk og kultur – kort sagt: Alt vil Ap ha ... lagt i rør.

Gunnar Hauk Gjengset
Økonomi

En datingapp fra banken?

For halvannet år siden hadde jeg et møte med banken om å kjøpe meg leilighet i Oslo. Oslo er som kjent ikke et billig sted å bosette seg, og basert på min økonomiske situasjon anbefalte bankrådgiveren meg derfor enten å få meg kjæreste eller å kjøpe meg bolig i Drammen. Anbefalingen om å finne meg en kjæreste ble riktignok sagt med et humoristisk smil, men var jo et reelt løsningsforslag. Og i plattform-samfunnet finnes det løsninger: datingapper i lange baner. Men spørsmålet er om dagens dating­apper egentlig har interesse av at jeg finner meg en medlåntaker? Kanskje banken min har en større interesse av det? I min forskning om digitale plattformer er det tydelig at plattformene spiller en viktig rolle i hvordan vi lever livet vårt. Men appenes mål er ikke bare å gjøre livet lettere. De vil gjerne ha noe i retur. De digitale samtalene våre på Messenger kan brukes til å trene KI-modeller.

Maja Nordtug
Økonomi

Venta og sjå?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har rett i at norsk økonomi vil merkja det dersom KI‑bobla sprekk. Det som uroar, er at Norges Bank ikkje har vurdert kva ei slik korrigering faktisk kan bety. Når kunstig intelligens blir brukt i alt frå investeringar til offentleg styring, er det ikkje lenger ein teknologitrend, men ein systemisk risiko. I finansmarknaden nyttar no eit stort fleirtal KI‑modellar for porteføljeval. Det skapar ein flokkmentalitet som liknar eit digitalt kjedebrev: dei same algoritmane, dei same signala, dei same kjøpepressa. Slik blir aksjekursar pressa 20–25 prosent over reelle verdiar. Det er ikkje uttrykk for innovasjon, men for ein marknad som speglar sine eigne forventningar.

Thor Syvert Frøitland