DebattBibelen

Gud og Trump

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.