DebattBibelen

Gud og Trump

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Politikk

Hvordan vinne valg?

Jeg kan gjerne stille som kandidat for Arbeiderpartiet – og jeg vet at jeg kan få mange stemmer hvis jeg står på liste. Jeg har tatt mange debatter og kamper internt og eksternt i partiet. Jeg vil endre politikken, og jeg vil tilbake til et Arbeiderparti vi kjente før som satte nasjonen og folkets behov før egne interesser. Jeg har allerede samlet en rekke mennesker rundt meg som kanskje ikke liker Arbeiderpartiet i dag, men som sier de vil stemme på meg hvis jeg er en kandidat som fremmer endring. Problemet er at valglovens paragraf 5–4 (1) krever at sittende kandidater fra partiet og fra valgdistriktet man bor i, må skrive under for å godta alle nye kandidater. Disse to underskriftene kan jeg se langt etter. Jeg støtter verken dagens strømpolitikk, EU-medlemskap eller utenlandsk eierskap av norske nasjonale ressurser.

Innvandring

Politisk teater med liv som innsats

Nylig møttes ministre fra Danmark, Tyskland, Østerrike, Hellas og Nederland i København og ble enige om konkrete skritt mot å opprette såkalte «return hubs» utenfor EU. Mennesker som oppholder seg i Europa uten oppholdstillatelse, skal sendes til tredjeland utenfor Europa, selv når de ikke kan returneres til hjemlandet. Dette selges inn som politisk innovasjon og handlekraft. I realiteten viser det at europeiske ledere mener enkelte menneskers lidelse er en akseptabel pris å betale for innenrikspolitisk symbolpolitikk. Det er alvorlig nok at sårbare mennesker gjøres til virkemidler i et politisk spill. Desto verre er det at både kunnskapen og erfaringene tilsier at prosjektet neppe vil virke etter hensikten, men med stor sannsynlighet vil påføre mennesker ytterligere lidelse. Et sentralt premiss for etableringen av «return hubs» er å redusere migrasjonen til Europa gjennom avskrekking. Men kunnskapsgrunnlaget peker i en annen retning: Restriktiv migrasjonspolitikk og avskrekkingstiltak gjør mennesker på flukt mer utsatte, samtidig som tiltakene har liten eller ingen betydning for beslutningen om å reise videre. Det uavhengige, danske kunnskapssenteret Mixed Migration Centre har gjennomført en undersøkelse blant 4118 flyktninger og migranter langs tre ruter over Middelhavet. 44 prosent hadde opplevd blant annet pushbacks, internering, deportasjon eller politiaksjoner.

Industri

Madshus-ski skal lages i Norge

120 år med skiproduksjon i Norge kan gå mot sin ende. De 32 ansatte ved skifabrikken til Madshus på Biri har blitt informert om at arbeidsplassen kan bli lagt ned og flyttet ut av landet. Madshus ski ble grunnlagt i 1906, og fabrikken på Biri er i dag verdens eldste skifabrikk som fortsatt er i drift. Det er en kulturinstitusjon. Det er styret som har fremmet forslag om å avvikle virksomheten. Fabrikken eies i dag av det tsjekkiske industriselskapet ConsilTech. ConsilTech eier skimerket Kästle og en skifabrikk i Tsjekkia som produserer både alpin- og langrennsski.