DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rødt

Nok er nok

Jeg har stemt på Rødt ved de tre siste valgene hovedsakelig fordi partiet har stått for solidaritet med de som har minst. Ved neste stortingsvalg er det slutt, dersom partiet går inn for skattelette for tre fjerdedeler av befolkningen i et land som flyter av mjølk og honning. Jeg skjønner at vi må få gjort noe med løpske boligpriser i sentrale strøk, men folk flest har et materielt overforbruk som ikke ligner grisen. Det er den fjerdedelen av befolkningen som har minst som sliter med å få endene til å møtes. Nå skjønner jeg ikke lenger hva ledelsen i Rødt tenker på, heller ikke hva de tenker med.

Per Kristiansen
Nav

Er det mulig å lede Nav?

Det var oppsiktsvekkende da Hans Christian Holte måtte gå av som Nav-direktør mot sin vilje forrige uke. Ikke mange, bortsett fra statsråden, mente det var en god løsning. For meg er det åpenbart: Problemet sitter ikke i lederstolen. Det sitter i systemet. Kontrasten er slående: Da trygdeskandalen eksploderte for noen år siden – en feilfortolkning av regelverket som førte til urettmessige fengselsdommer – fikk både Nav-direktøren og ansvarlig statsråd bli sittende. Det var en reell skandale. Denne gangen er det vanskelig å se at lederbytte løser noe som helst. Spørsmålet er: Er det mulig å lede en organisasjon som Nav? Et partnerskap mellom stat og kommune, uten felles lovverk, saksbehandlingssystemer eller tariffavtaler.

Hanne Glemmestad
Eu

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss. Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side? Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet. Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri. Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer.

Heming Olaussen