DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim