DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arbeidsliv

«Kvifor kan vi ikkje ha langhelg kvar helg?»

«Yes! No er det langhelg!» Det har eg hatt gleda av å seie to helger på rad i mai. Helgene har eg fylt med avslapping, trening, gitarspeling og kvalitetstid med venner, familie og folk eg er glad i. Etter ein god pause er ein meir motivert og har meir energi til å ta fatt på veka som kjem. I tillegg fører langhelgene til meir tid med familie og venner. Noko mange hadde hatt godt av. Derfor lurer eg på kvifor vi ikkje kan ha langhelg kvar helg. Korleis få ned sjukefråværet og få fleire i arbeid? Eg trur verken løysinga er dårlege ordningar for dei sjuke eller at dei som slit skal få det endå hardare.

Jakob Sande Haugset
Kunst

Behov for Nasjo­nal­gal­le­riet

Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette. Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg.

Dag Solhjell
Fotball-vm

Bom, Josimar

Betyr folkerett ingenting? Marius Liens innlegg 30. mai føyer seg inn i en lang vestlig tradisjon hvor all vekt legges på menneskerettigheter. I den logikken kan angrep på eller økonomisk trakassering av andre nasjoner aksepteres så lenge det skjer fra nasjoner med et visst demokrati og hvor menneskerettigheter til en viss grad respekteres. Dette er fremdeles Vestens begrunnelse for at amerikanske eller israelske overgrep mot andre nasjoner kan tolereres. Det er bra å kritiskere menneskerettighetsbrudd i Qatar, men det blir utrolig skjevt når amerikanske forbrytelser mot andre nasjoner overhodet ikke telles med. Det selvforherligende Europa står i fare for å bli marginalisert i møtet med det globale sør hvis vi ikke klarer å balansere folkerett og menneskerettigheter bedre.

Jan Olav Gjelten