DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Drømmen om kjerne­kraft, femten år etter Fukushima

Da Norsk Nukleær Dekommisjonering forhandlet kjøp av tomten til Norske Skog 27. februar, sa ordfører Fredrik Holm til Dagsrevyen: Nå blir det flere arbeidsplasser i Halden. Det føltes som et déjà vu. Dette skjedde også i Fukushima, min hjemby, som fikk kjernekraftanlegg for 60 år siden. Fukushima er en vakker by, med vulkaner, innsjøer og fine strender. Mange levde av fiske, jordbruk og skogbruk. Det var lite industri og mangel på arbeidsplasser.

Mika Mayumi
Språk

Fornors­kings­po­litikk

Bjørn Ivar Fyksen etterlyser i ein kommentar 7. mars fornorsking. Eg må seia eg er langt på veg einig. Det er lett å bli lei av all den engelskpåverka ordlegginga for tida. Men eg stussar òg litt. Er det ikkje ironisk at fornorskaren Fyksen skriv innlegget sitt på eit språk som i grunnen er dansk, men som opp gjennom åra har fått ein norsk let? Som vi alle lærer i norskfaget på skolen, er jo opphavet til det vi kallar norsk bokmål den norske uttala av dansk i byane på slutten av 1800-talet. Norske ord og i nokon mon norsk grammatikk vart lagt oppå den norske uttala av dansken, og dette vart av mange oppfatta som norsk i like stor grad som dei nederva norske dialektane. Kjem ein ikkje like langt når ein lånar ord og grammatikk frå eit germansk språk – engelsk – til språket som er ord og grammatikk frå norsk lagt oppå skroget til det germanske språket dansk. Særnorske språkdrag, der norsken altså skil seg frå nabospråka, er på vikande front.

Anton Bremseth
Kommunisme

Din tanke er fri

Børre Werner (9. mars) er forskrekket over at åtte prosent av nordmenn støtter Rødt, et kommunistisk parti. Videre setter han spørsmålstegn ved den norske fellesskolens påstått manglende undervisning om Stalins terror og kommunismens mange ofre. Selv er jeg spørrende til Werners kjennskap til skolen, kommunismen og partiet Rødt. At historieundervisningen i skolen ikke tar for seg Stalins terror, er direkte feil. Det samme gjelder de mange titalls millionene som døde under Mao Zedong. Dette er temaer som blir dekket gjentatte ganger, både på ungdomsskolen og på videregående.

Fredrik Hoff Saltvik