DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Krf

Ord for dagen

Torsdag 11. juni kunne man lese i Klassekampen at noen fra KrF skulle slå et slag for verdien av menneskeliv. Som en del av deres vedvarende kamp mot abort planlegger de en demonstrasjon foran Stortinget i dag. Den som vil at KrF skal gå inn for at abort skal gjøres tilgjengelig på bensinstasjoner, kan møte opp med en plakat som sier «Palestinere er også fostre».

Lars Reinertsen
Poesi

Om essayet Fredrik Parelius har skrive for Bokma­ga­sinet

Eg vil berre påpeike at sitatet han har saksa ifrå «Ein filleting som døden» er frå eit dikt som heilt spesifikt omhandlar mottakinga av Yahya Hassans «Yahya Hassan», og det bør nok helst lesast i den konteksten. Der uttrykker det ein generell og velgrunna skepsis som mange poetar (i mi erfaring) har til å la medieoffentlegheita definere litterær kvalitet. Det uttrykker ikkje skepsis til populær lyrikk, eller til brukslyrikk, i den forstand Parelius brukar desse omgrepa. Når det lesast i sin eigentlege kontekst, er sitatet ei påminning av noko ganske openbert: Salstal, portrettintervju og terningkast er ferskvare, og dei går raskt ut på dato. Dei er ikkje per definisjon misvisande, men heller ikkje særleg pålitelege. Ein må lese sjølv. Dette er openbert noko anna enn det Parelius skriv om. Skepsis til den type medieskapte merksemda Yahya Hassan var utsett for, det er ein ting.

Martin Ingebrigtsen
Atomvåpen

Atomvåpen og SVs krise

Med Norges tilknytning til en ny, europeisk/fransk atomstrategi, vil det store «forsvarsforliket» som SV er med på, integreres med denne strategien på alle nivåer – politisk, økonomisk, institusjonelt og militært. I sitt velmenende innlegg mot atomvåpen i Klassekampen 12. juni er SVs leder, Kirsti Bergstø, taus om dette. Det betyr at SV ikke kan støtte «forsvarsforliket» videre uten selv å bli støttespiller for den nye omdreiningen i atomopprustningen, nå under fransk «ledelse». Denne tausheten er talende for det sikkerhets- og forsvarspolitiske nivået i SV – det klareste vitnemålet for SVs eksistensielle krise, partiet som ble grunnlagt på motstand mot Nato og mot Norges integrering i USAs atomstrategi. Partilederens innlegg ble publisert dagen etter at SV ga fornyet tilslutning til forsvarsforliket i Stortinget – som om forsvarsforliket og kampen mot atomvåpen forekommer i to forskjellige verdener uten sammenheng med hverandre. SV er ikke lenger i stand til å framstå som et selvstendig og nødvendig alternativ i norsk politikk.

Hans Ebbing