DebattBibelen

Gud og Trump

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.