DebattBibelen

Gud og Trump

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Perfekt landing

Landslagets fly landet på Gardermoen mandag klokka 19.06. Jeg tenkte umiddelbart at tidspunktet måtte ha vært nøye planlagt av Norges Fotballforbund, i samarbeid med flyets kaptein, men nei, det var visst ikke det. Som kjent foretok kong Haakon sin kroningsreise fra Kristiania til Nidarosdomen i 1906, og mandag kveld ble vi vitne til den reine «kroningsreisa» for fotballgutta, langs E6 gjennom Romerike og inn til hovedstaden og Slottet. I løpet av kvelden fikk jeg vite at Ståle Solbakkens moderklubb, Grue IL i Solør, er stiftet i 1906! Morsomme fakta på den historiske jubelkvelden – eller «fun facts», som det heter på nynorsk.

Babylon

Først bibelen, så Klasse­kam­pen

Jeg har abonnert på Klassekampen i det siste, og har blitt overrasket over at mange av artiklene handler om grunnleggende tanker om livet og tilværelsen, og ikke bare «siste nytt». Det har slått meg at mye av kommentarene, også de som kommenterer nyheter, ligner på det man kan lese i Bibelen, som jeg også leser i. I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, beskrives «Babylons fall», som erstattes av «Det nye Jerusalem». Babylon og Jerusalem er gjennom hele Bibelen symboler på ondt og godt. Kapittel 18 oppsummerer hva som er galt med verden. Det handler ikke om det som det er mest styr med for tiden, som pride og kjønn, men om materialisme, egoisme, grådighet, og at menneskers sjel og integritet blir ofret for profitt. Det som kalles «Babylons fall», beskrives som slutten på at alt kan kjøpes for penger – og på at alt koster penger. Det blir slutt på «overdådig vellevned», grådighet og makt for «konger og kjøpmenn», altså de rike og mektige som har «opphøyet seg selv og levd i overflod». I Babylon het det at «dine kjøpmenn var jordens stormenn» I «Det nye Jerusalem» er alt gratis, og verdier som liv, vitalitet, fellesskap og frihet erstatter det som preget Babylon.

Førdefjorden

Ikke en bortfor­kla­ring, men en forklaring

Regjeringa og jeg prøver å bortforklare Høyesteretts dom mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Det hevder Ragnhild Enoksen i et tilsvar til meg i Klassekampen 14. juli. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at en dom om at en tillatelse er ugyldig, ikke har umiddelbar rettsvirkning for den som har fått tillatelsen med mindre vedkommende har vært gjort til part i rettssaka. Men å påpeke at dette er gjeldende rett når det kommer til rettskraftens subjektive grenser, er ikke å bortforklare. Det er å forklare. Ragnhild Enoksen har rett i at søksmålet til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde som formål å stoppe deponeringa. Men her gjorde de den tabben at de bare saksøkte staten.