DebattBibelen

Gud og Trump

Tom Egil Hverven (Litteraturanmelder i Klassekampen)

På en ufrivillig komisk måte demonstrerte en kommentar jeg skrev i Bokmagasinet 23. mars hvor viktig presentasjonen av tekster er for hvordan de blir forstått. Forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet baserer et innlegg i Klassekampen 27. mars på at min tekst var en anmeldelse av en ny bok, «Folkebibelen». Men kommentaren var, tross misvisende presentasjon, ikke en kritikk av én utgave. Teksten handlet om forklaringer til oversettelsen i et bredere spekter av nye bibelutgaver, på bokmål og nynorsk, med forskjellig utstyr og innbinding, til sammen kalt «Bibel 2024». De forklarende tilleggene handler om hvordan man bedre kan forstå de ulike delene av Bibelen, nedskrevet og samlet over en periode på hundrevis av år omkring begynnelsen av vår tidsregning. Jeg kritiserte Bibelselskapets prioriteringer, blant annet at de ikke opplyser at bibelforskere flest er enige om at Paulus neppe skrev mer enn sju av de 13 brevene som bærer hans navn. Et av de andre er rettet til Titus. «Bibel 2024» påstår at Titus-brevet er skrevet av Paulus. Slik informasjon er villedende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Vi trenger en ny generasjon kritikere

Vi setter pris på at litteraturkritiker Jon Rognlien svarte på intervjuet med oss i Klassekampen 3. juni, der vi snakket om behovet for mer science fiction (SF) i bokspaltene. Svaret hans beviser imidlertid poenget vårt. Han vil nemlig prioritere å lese oss når vi «skriver om tekster i andre sjangere» enn science fiction. Kanskje Rognlien har rett i at enkelte etablerte kritikere ikke ønsker å utvide, men tvert imot «innskrenke eget dekningsområde», som han selv skriver. Gammel vane er vondt å vende. Nylige anmeldelser av Rognlien i Dagbladet er av en roman om Mussolini og en sakprosabok om totalitære kvinner.

Joanna Rzadkowska og Carline Tromp
Lakseoppdrett

Grunnrente løser ikke det grunn­leg­gende

Anders Skonhoft har rett i (5. juni) at lakseoppdretterne må betale for seg. Spørsmålet er: betale for hva, og til hvem? Skonhoft beskriver problemet presist: Forurensningen fra fôring og drift er enorm, lakselus forårsaker dødelighet for villaks og sjø­ørret, rømt oppdrettslaks skader villaksens genetikk – og for ingen av disse skadene betales det noe som helst. Likevel ender han, som alle andre i denne debatten, med å foreslå nye skattesatser og avgiftsmodeller. En produksjonsavgift per kilo laks. En arealavgift per kvadratmeter merd.

Eirik Myrhaug Partapuoli
Nbim

Folkets oljefond

I november ble det flertall på Stortinget for å gå gjennom de etiske reglene og sette det uavhengige Etikkrådet på pause. Bakgrunnen var at investeringer i selskaper med tilknytning til krig og okkupasjon av Gaza og Vestbredden skapte debatt. Det ble satt ned et utvalg som skal legge fram et endringsforslag i oktober, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. De har bedt om innspill, og det bør de få. De etiske retningslinjene ble innført i 2004, og endret i 2021. Vi trenger retningslinjer som er lett å forstå og lett å bruke for Etikkrådet og for forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM). Men denne gangen skal man vurdere om retningslinjene kan endres slik at man reduserer debatt. Et tiltak som skal vurderes er å slutte å offentliggjøre begrunnelsen for uttrekk, som betyr at fondet selger aksjene i et selskap.

Karoline Bakka Hjertø