Ein grå morgon i påskeferien, mens eg var ute og rusla, passerte eg ei middelaldrande kvinne. Ho hadde eit lurt blikk, og var godt innpakka i boblekåpe med hetta snørt saman mot vinden. Hei, sa ho. Hei, sa eg. Tur?, spurte ho. Jepp, sa eg. Eg likar grøn, sa ho, og peika på genserermet mitt som stakk ut over votten. Ho hadde sterk austeuropeisk aksent, og eg tippa ho var frå Ukraina. Det stemte. Ho var komen aleine.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
