Lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er sendt til tvungen mekling med meklingsfrist natt til søndag 7. april. Hvis det ikke blir løsning, kan det ende med storstreik. Fjorårets mellomoppgjør ble relativt godt, men prisstigningen gjorde at alle forhåpninger om kjøpekraftsforbedring ble gjort til skamme. Fellesforbundets leder Jørn Eggum har forbannet seg på at det samme ikke skal skje i år. Derfor må lønnstilleggene være betydelig høyere enn anslagene over prisstigningen.
Det snakkes mye om behovet for å redusere den økonomiske ulikheten. Både OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) er bekymret over utviklingen. Det er dokumentert hinsides enhver tvil, blant annet av Thomas Piketty og Richard Wilkinson og Kate Pickett i boka «Ulikhetens pris», at voksende klassekløfter skaper dårligere samfunn for alle. Noen tror kanskje arbeidet for å få ned forskjellene skjer med velformulerte kronikker eller på akademikerkonferanser, men kampen foregår her og nå, helt konkret i det pågående oppgjøret. Det er fagbevegelsens seige kamp for lønnstillegg for arbeidstakerne, enten de jobber i industrien, i helsevesenet eller på offentlig kontor, som hindrer at arbeider- og middelklassen sakker akterut – og overklassen stikker fra.
Kravet om forbedring av lønnsvilkårene for vanlige arbeidstakere er spesielt viktig fordi det synes som om topplederne overhodet ikke tar ansvar. Når Aker-sjefen Øyvind Eriksen tjente 34 millioner kroner i fjor, mens Orkla-sjef Nils K. Selte og Anders Opedal i Equinor bevilger seg flere titalls millioner, er det eksempler på at topplønningene har tatt fullstendig av. I løpet av de siste 30 årene har arbeidstakernes andel av de samlede inntektene sunket, mens eierne og toppledernes har økt. Styrkeforholdet mellom arbeid og kapital forrykkes stadig til kapitaleiernes fordel. Det er en utvikling som skaper dårlige samfunn – stikk i strid med de egalitære sidene ved det norske samfunnet som hylles i festtaler. Tida er derfor inne for et oppgjør med rause lavlønnstillegg og betydelig økning i kjøpekrafta for alle lønnstakere.