DebattKlassekampen

Litt bredde, takk!

Karen Frivik og Eirik Brøyn (Abonnenter)

Vi har ikke talt opp hvor mange innlegg Klassekampen har trykket om de åtte som ble kastet ut av 8. mars toget, men to per demonstrant har det i hvert fall vært. Som leser ønsker vi en bredde i dekningen av slike arrangementer. I samme periode har det vært avholdt to store demonstrasjoner i Oslo og resten av landet i protest mot Israels drap på sivile i Gaza, uten at dette har vært nevnt med et ord i Klassekampen. Ingen har riktignok vært bortvist. Men kvalifiserer det ikke likevel til omtale – en notis, et bilde? Viktige appeller har vært holdt og ville trolig interessert flere enn de frammøtte. Vi abonnerer for å holde oss orientert. Det er nå snart tre uker siden åttende mars. Ser frem til nye og aktuelle saker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Palestina

Våpenkvile

Palestinsk barndom eksisterer ikkje lengre. Vi har røva den bort. Det finst ikkje lengre skulefri og leikeplass, berre ruinar og dei ser på meg som støvete grå statuettar i Instagram-feeden min. Dei treng ikkje seie eit ord, for eg veit at dei har rett – vi har gløymt dei, vi har forlatt dei, vi har gitt dei opp. Palestinsk barndom finst ikkje lengre. For kva er vel ein barndom i bur, i teltleir, heilt åleine i verda? Våpenkvile sa vi, men ingen veit lengre kva det betyr, og traumene gir ekko langt inn i framtida.

Karoline Einang
Georgia

Russisk­vennleg tåke­leg­ging

Ragnar Skre har fått tre innlegg mot seg, som alle oppfattar at han formidlar eit russiskpåverka perspektiv både på Ukraina og Georgia. For å avvise dette, skriv han i motinnlegget «Å betvinge virkeligheten» at «Russisk maktbruk er reell. Men kompliserte konflikter kan ikke reduseres til ‘det gode mot det onde’». Igjen: det er ingen konflikt, men krig. Og for dei fleste er ikkje dette meir komplisert enn at vi greier å ta stilling for dei som er offer for russisk imperialisme. I denne konteksten blir Skres bruk av ord som komplisert og komplekst, og understrekinga av at «det finnes andre fortellinger», ei skadeleg tåkelegging av fakta som berre tener Russland. Spør du dei somfår liva sine øydelagt av russisk terrorbombing mot sivile mål, så vil nok dei meine at dette er vondskap sett i system.

Gro Byrkjeland
Ki-briller

Meta­bril­ler og fotoforbud

Debatten går for fullt etter at SV-leder Kjersti Bergstø foreslo å forby de nye «smartbrillene» fra Meta, briller som blant annet kan fotografere og filme det bæreren av brillene til enhver tid ser. Det er en interessant debatt, som imidlertid må føres på riktige premisser. Hvis vi bare tar utgangspunkt i Meta-brillene som et kamera, er det ikke egentlig forskjellig fra mobiltelefoner eller andre dingser vi måtte ta bilder og filme med. I Klassekampen torsdag 2. juli, under tittelen «Forby bildene, ikke brillene», skriver Bjarne Jullum at «Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov.» Det er nok ikke helt riktig. Vi har per i dag ingen generell regel som forbyr fotografering eller filming av andre mennesker.

Arne Jensen