Tom Egil Hverven etterlyser folkeopplysning i sin anmeldelse av «Folkebibelen» (Bokmagasinet 23. mars). Nesten hele den store anmeldelsen handler om tillegg til bibeltekstene som Hverven savner. Som oppspark til diskusjon ønsker vi dette velkommen, men det gir samtidig et skjevt bilde av «Folkebibelen, Bibel 2024» og forlagsarbeidet til Bibelselskapet.
«Bibel 2024» er en revisjon av oversettelsen «Bibel 2011». En ledsagende utgivelse til oversettelsen i 2011 var boka «Bibelsk», hovedsakelig en samling essay av stilistene i oversettelsesarbeidet til Bibelselskapet. Har skrev Hverven det innledende essayet, og pekte blant annet på sammenhenger mellom bibelspråket og samtidslitteraturen. Jon Fosse er en av stilistene til Bibelselskapet, og Hverven imponerte med å forutse vendingen Fosses forfatterskap senere tok mot økt bruk av bibelspråk i romanene.
I arbeidet med Bibel 2024 har vi tatt med oss et annet vesentlig poeng fra Hvervens essay: Bibeltekstene eies ikke lenger eksklusivt av kirka og teologene, men er et felleseie. De kan leses på ulike premisser: som verdenslitteratur, idéhistorie, historisk tekst, religiøs tekst og Guds ord. Som forlag må vi ta dette mangfoldet på alvor. Vi må åpne tekstene for alle. Det er et gode for norsk kultur at flere kjenner disse tekstene godt, selv om de ikke en er del av skolepensum på samme måte som før.
I forarbeidet ble det klart at den tradisjonelle tospalteren, samt fotnoter, kryssreferanser og tekstkritiske tegn for mange utgjorde en høy terskel for lesningen. For lesere som meg selv, som har vokst opp med bibler så lenge jeg kan huske, var dette en oppdagelse. Selv om folkelig er et omtrentlig begrep, tror jeg de fleste – «folk flest» – ikke assosierer folkelig med «flere fotnoter». En folkelig bibel er en bibel folk faktisk leser.
Bibel 2024 lanseres i 17 ulike utgaver, alle foreligger på nynorsk og bokmål. 14 av dem har fullt noteapparat. Folkebibelen er en av tre utgaver som bare har deler av dette noteapparatet. Skal man rettferdiggjøre at det trykkes flere ulike utgaver, bør det være variasjon i presentasjonen av teksten. Jeg synes det er rart at Hverven ikke ser dette.
«Selv om folkelig er et omtrentlig begrep, tror jeg ikke ‘folk flest’ assosierer folkelig med ‘flere fotnoter’»
Han etterlyser også mer om de ulike bibeltekstenes bakgrunnshistorie. Hverven gir i sin anmeldelse en god fremstilling av deler av bibelhistorien, men underspiller en viktig ting: Det er vanskelig å finne rådende konsensus. Mye av dette er kontroversielt: Hvem skrev Johannesevangeliet? Hvilke brev skrev egentlig Paulus? Når er Markusevangeliet skrevet? Her sitter ikke Store norske leksikon med fasit. Det er spennende og utfordrende med bibeltolkning, fordi ulike forskningsmiljø, kirkesamfunn og teologiske tradisjoner svarer ulikt på dette.
Folkebibelen er nå på 1669 sider. Skulle vi inkludert Hvervens ønskeliste og laget en Folkeopplysningsbibel, ville den blitt på langt mer enn 2000 sider. Hvor «folkelig» er det?
Teksttillegg i en Folkebibel, der Bibelselskapet tar stilling i stadig pågående debatter om Bibelens historie, ville sikret oss debattplass i lang tid fremover. Oversettervalgene i Bibel 2024 engasjerer heldigvis. Som nevnt i Hvervens anmeldelse, så førte en endring av ordet «jødene», oi ioudaioi, i 11 vers i Johannesevangeliet, til overskrifter i alle landets aviser. Svært forenklet kan vi si at Bibelselskapet skal presentere den beste norske bibelteksten, basert på den siste forskningen. Vi ønsker å bevare åpenheten i tekstene, så tolkningsarbeidet i størst mulig grad kan gjøres av leserne selv.
Men jeg vil legge til at Hverven har gode poeng. Forlagsarbeid har likheter med oversettelse. Ofte finnes det gode argumenter for flere valg. Bibelselskapets fagorgan, Oversettelsesutvalget, ønsket fullt noteapparat i alle utgavene. Og vi tror det er flere lesere som Hverven, som ønsker seg mer folkeopplysning. Derfor kommer det en oppdatert Studiebibel i august 2024, der navngitte forskere gir sine ordforklaringer og introduksjoner til hver bok. Hvervens kritikk gir meg også mulighet til å løfte fram at Oversettelsesutvalget har lagt ned et stort arbeid med kildetekstene i denne revisjonen. Dette har ikke kommet så godt fram i dekningen så langt. Her vil det også skje spennende ting i bibelforskningen i årene som kommer, nå som verktøy som KI kan systematisere tusenvis av kildetekster på en måte vi ikke har kunnet tidligere.
Til sist må jeg få si at jeg håper Hverven tar feil om hva leserne ønsker seg i en slik utgave, og at Folkebibelen og de andre utgavene omfavnes av folket. Tallene taler vår sak så langt. Allerede første uke har vi solgt 13.500 bibler av Bibel 2024. Vi har investert store summer for at dette skal være bøker det er verdt å eie som papirbøker, som fysiske objekt, og ikke kun digitale tekster. Dette har bokhandlerne også omfavnet, og gjort Bibel 2024 svært godt synlig i butikkene.
Med andre ord: Bibeltekstene står seg fremdeles godt, også uten forklaringer, selv etter mange århundrer. Folkeopplysning skal vi gjøre mer av i Bibelselskapet, både digitalt og på papir, men vi får altså ikke plass til alt i Folkebibelen.