Album

Tigerens år

Som Waxahatchee har Katie Crutchfield laget et observant countryrock-mesterverk om veien til ­voksenlivet.

Eirik Blegeberg
Stor sangpoet: Katie Crutchfield har gjennom 15 år flytta seg fra punk til americana. Foto: Molly MatalonStor sangpoet: Katie Crutchfield har gjennom 15 år flytta seg fra punk til americana. Foto: Molly Matalon

Waxahatchee

Tigers Blood

Anti/Playground

Fra første lille hvisken: Album som dette slippes ikke hvert år, der alle brikkene faller på plass i et tilsynelatende ukomplisert puslespill. Men det er selvsagt ikke ukomplisert: Bakgrunnshistorien tegner opp et sammensatt bilde av levd liv og dedikasjon, ambisjoner og øving, og av en søken etter sitt eget uttrykk som først fant sin nåværende form etter gjentatte møter med den rette lyden og de rette folka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.