Kronikk

Bolig­mel­dingen: en stor skuffelse

Regjeringens boligmelding unnlater å stille spørsmålet om man kan gjøre noe politisk for å endre på prisene.

FIFFEN ELLER FOLK FLEST? Filipstad i Oslo er hovedstadens største byutviklingsprosjekt, og er eid av halvoffentlige selskap. De kan bygge ut rimelige boliger om det er politisk vilje til det, skriver forfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBFIFFEN ELLER FOLK FLEST? Filipstad i Oslo er hovedstadens største byutviklingsprosjekt, og er eid av halvoffentlige selskap. De kan bygge ut rimelige boliger om det er politisk vilje til det, skriver forfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen har nylig avlevert Stortingsmelding nr. 13 (2023–2024) – Boligmeldingen – En helhetlig og aktiv boligpolitikk for hele landet. Det ble en stor skuffelse. Som alle stortingsmeldinger inneholder den en rekke overordnete målsettinger og tomme formuleringer. Hovedbudskapet er at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Meldingen tar også opp en rekke andre spørsmål som utleieboliger, boliger for spesielt utsatte grupper, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.