NHO og partiene på høyresida ønsker å fjerne formuesskatten på det de kaller arbeidene kapital, altså aksjer og driftsmidler, i neste stortingsperiode.
SVs Kari Elisabeth Kaski har spurt Finansdepartementet hva fordelingseffekten av et sånt kutt ville vært.
Svaret er at 80 prosent av den samlede skatteletten ville gått til landets én prosent rikeste.
Det er 45.700 mennesker som utgjør den ene prosenten. Disse ville til sammen fått skattelette på 17,4 milliarder kroner – i snitt 400.000 kroner per person – hvis formuesskatten på aksjer og driftsmidler ble fjernet.
«Lettelsen er svært skeivt fordelt», skriver departementet i utregningen, som er signert finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Omvendt fordeling
Den norske staten tar inn omtrent 34,5 milliarder kroner i formuesskatt i året. Å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler anslås å redusere statens inntekter med 21,5 milliarder kroner.
Det har Høyre programfestet at de vil gjøre dersom de kommer til makta. Kaski i SV mener tallene fra Finansdepartementet viser at Høyre vil føre en «målrettet politikk for økte forskjeller i Norge».
– Jo rikere du er, jo større kutt får du. Dette er Høyres skattepolitikk i et nøtteskall, sier Kaski, som kaller det for omvendt fordelingspolitikk.
– Dette kuttet gjør at staten taper 21 milliarder kroner i året. Det er nesten hele barnetrygda. Det er jo ikke sånn at de pengene bare kan trylles fram igjen. De må erstattes av alle oss andre.
– Nå er det jo ikke sånn at Høyre tar til orde for å øke skattene for resten av befolkningen, da?
– Da er konsekvensen velferdskutt. Det er velferdskutt eller økte skatter til folk flest som må til for å hente inn de pengene. Da Høyre satt i regjeringen, gjorde de akkurat dette: målretta skattekutt til de rikeste i kombinasjon med avgiftsøkninger for folk flest.
Høyre: – Ingen nyhet
De siste par årene har det flyttet en rekke rike nordmenn til Sveits. Flere har oppgitt økt skattetrykk i Norge som begrunnelse. Den «særnorske» formuesskatten har fått hovedskylda for Sveits-flyktningene.
Ifølge en oversikt i Finansavisen har 75 av de 400 mest formuende i Norge flyttet ut av landet den siste tida. Kaski mener politikernes svar på dette må være å tette hullene som gjør skatteflukt mulig, ikke å redusere skattene.
Høyres nestleder Tina Bru er derimot oppgitt over angrepet fra SV-politikeren.
– At SV elsker skatt på det som skaper verdier, er ingen nyhet. Det viser bare nok en gang hvor lite venstresida er villige til å ta tilbakemeldingene fra et samlet næringsliv på alvor, sier Bru.
Hun mener det er helheten av skattepolitikken man må se på, ikke effekten av én skatteendring.
– Formuesskatten på arbeidende kapital betales dessuten i stor grad av bedriftene, så jeg er ikke enig i at dette er en skattelette som eiere får til privat disposisjon. Dette er penger som i stor grad blir værende i bedriftene og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.
Skapes det større verdier i samfunnet, får også staten flere inntekter, mener Bru.
– Offentlig sektors utgifter var på 2350 milliarder kroner i fjor. Hvis vi drev 0,9 prosent mer effektivt, så ville det være nok til å dekke inn lavere formuesskatt på arbeidende kapital.
MDG og de rike
Det er ikke bare Høyre som ivrer for å kutte i formuesskatten. MDG-nestleder Ingrid Liland, som leder MDGs programkomité, har tatt til orde for å fjerne hele formuesskatten. Ifølge henne hindrer den innovasjon. Liland vil heller øke andre skatter som selskapsskatt og gjeninnføre arveavgift.
«Vi er nødt til å skattlegge mye smartere», sa Liland til Klassekampen i februar. Hun pekte på at forskjellene i samfunnet fortsetter å øke til tross for formuesskatten.
Kaski i SV er likevel sikker på at både å redusere og fjerne formuesskatten vil gi økte forskjeller.
– Det kommer til å øke forskjellene i Norge. Det er ikke riktig at man kan motvirke dette med andre skatter. Jeg er veldig bekymret for at en MDG-nestleder kjøper argumentasjonen til landets rikeste, sier hun.
Viktigst med omfordeling
– Men er du ikke med på å diskutere hvordan skattesystemet kan bli bedre? Det regjeringsnedsatte Torvik-utvalget anbefalte for eksempel også å redusere formuesskatten og øke skatten på eiendom og arv.
– Skatt på arv må vi få på plass. Det kommer til å bidra til å få ned forskjellene. Men det er jo ikke sånn at formue går i arv hele tida. Og når den ikke gjør det, så er det kun formuesskatten som landets rikeste betaler, for de kommer seg unna all annen skatt.
Kaski fortsetter:
– Vi må alltid diskutere innretningen på skattesystemet. Derfor foreslår vi også flere endringer, og vi er åpne for reformer. Men skatteutvalget hadde ikke omfordeling som del av sitt mandat og svarte ikke på det heller. Vi er mener at en av de aller viktigste oppgavene er omfordeling av ressursene.