Antropologen Mike McGovern påpekte i ett essay om vestlige utviklingsøkonomer at de ikke klarer å la være å referere til slappe innsikter de har fått fra samtaler med taxisjåfører når de har besøkt fattige land. Fra den typisk dresskledde, vanligvis hvite mannlige utviklingsøkonomens side er «innsikten» ment å gi høyere kredibilitet, at man har feltarbeidserfaring og beviselig faktisk har snakket med en representant fra «de ekte fattige». Men utviklingsøkonomen faller for eget grep. For de som er utenfor utviklingsøkonomens boble er denne poseringen bare pinlig og framstår som et like imponerende krav på original kunnskap som en når en onkel har blitt Mexico-kjenner etter å ha besøkt en tacorestaurant.
Folk får ikke bedre råd av at NRKs økonomikommentator sier at dyrtida kun er noe vi føler på.
Becker og sjåføren
