Året 2011 skulle være et stille år i Jerusalem, ble det sagt. Den høsten hadde Palestina søkt om fullt medlemskap i FN og i den regionale værmeldingen for okkupasjon og opprør ga det en prognose for rolig sjø. 22. juli vibrerte fremdeles like under huden min – en følelse av at ingenting lenger var trygt og at alt dermed var mulig. Også å tilbringe et stille år i Øst-Jerusalem.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
