Noe av det mest forfriskende med Nils Rune Langelands reiseskildring fra Natos nye frontlinje mot øst, er hvor uinteressert forfatteren er i krig. Den er selvfølgelig nevnt her og der – han finner til og med veien innom Ukraina på sin ferd – men her finnes ingen beskrivelser av heroiske enkeltskjebner, storstilte troppebevegelser eller høytravende militæranalytisk synsing av det slaget mediene ellers har vært fylt til randen av de siste to årene.
Selv ikke når han drar til fronten får Nils Rune Langeland fred fra sin forakt for norske middelklassekvinner.
En frontlinje gjennom hodet
