KonsertOpera

Fullendt fylde

Rolledebutant Marita Sølberg presterer noe av det beste denne anmelderen har hørt i Norge.

Drama: Astrid Nordstad som Suzuki, Marita Sølberg som Cio-Cio-San/Butterfly og Øyvin Berven som sønnen. Foto: Erik BergDrama: Astrid Nordstad som Suzuki, Marita Sølberg som Cio-Cio-San/Butterfly og Øyvin Berven som sønnen. Foto: Erik Berg

Giacomo Puccini

Madama Butterfly

John Helmer Fiore (dir.), Marita Sølberg, Luciano Ganci, Yngve Søberg, Astrid Nordstad, Øyvin Berven osv.

Den Norske Opera & Ballett, 22. februar

I Operaen, i Stephen Langridges versjon av Puccinis 120 år gamle «Madama Butterfly», er det sønnen som rammer inn fortellingen. Barnet til hovedpersonene Butterfly og løytnant Pinkerton har blitt godt voksen og beveger seg stumt rundt på scenen. Ved hjelp av bilder og brev prøver han å forestille seg hvordan han selv kom til verden og hvorfor han forlot Japan til fordel for USA som treåring, uten sin mor. Selv om grepet er rørende, skal ikke denne kritikken handle om Langridge-oppsetningen, opprinnelig fra 2012. Hovedgrunnen til at jeg gikk i Operaen denne kvelden, var Marita Sølberg. Hun debuterte i tittelrollen som Butterfly, også kjent som Cio-Cio-San.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.