Selv årevis etter en hendelse kan et pinlig minne velte opp i T. Singer. Da fører han «begge sine hender opp til sitt ansikt, i fullt dagslys, for å skjule det, i alles påsyn, og han utbryter sitt fortvilte: – Nei, nei.»
Hva mister vi om vi framstiller kvinner som de mest sårbare og urolige?