Statsråder som kastes ut av regjering når de gjør store nok feil, er tegn på et system som fungerer. Det samme er Stortingets kontroll av regjeringen. Bølgen av habilitetsbrudd fra sittende og tidligere regjeringsmedlemmer det siste året har utløst begge deler.
Sakene til Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe anses som alvorlige, men kritikken fra kontrollkomiteen er noe dempet siden de gikk av. Anniken Huitfeldt fikk fortsette før hun seinere forsvant ut i en rokade som statsministeren tilsynelatende hadde flere grunner til. Mot henne rettes et kritikkvedtak. Samme kritikknivå brukes mot Ap-nestleder Tonje Brenna, som har fortsatt som statsråd etter avsløring av pengetildelinger og styreverv til en venn. Nye avisavsløringer den siste uka antyder at Brenna-saken vil bidra til å holde liv i habilitetsskandalen i tida framover.
Det samme vil Erna Solberg. En enstemmig komité rettet sterk kritikk mot den tidligere statsministeren – den kraftigste kritikkformen komiteen kan ty til. Neste skritt ville være å erklære mistillit, som vil tvinge en statsråd eller regjeringen til å gå av. Det kan ikke ramme stortingsrepresentant Solberg, men flere i komiteen ga uttrykk for at dersom saken hadde blitt avslørt mens hun var statsminister, hadde hun måttet gå. Det understreker et alvor i saken som Solberg tilsynelatende ikke ser selv.
Lenge før gårsdagens konklusjon fra kontrollkomiteen har Høyre-lederen varslet at hun igjen vil bli statsminister. Og den velkalkulerte strategien med å lempe skylda over på en ektemann som drev omfattende aksjehandling skjult for henne, har skygget for det mest alvorlige i saken. I åtte år som statsminister forsømte hun sin plikt til å ha kontroll med ektemannens aksjehandler og sin egen habilitet som følge av det. Plikta er der av en grunn. Konsekvensen er et så stort antall potensielle brudd på habilitetsbestemmelsene, at det er umulig å fastslå omfanget. Dermed kan heller ikke Stortinget føre reell kontroll. Etter politikerskandalene de siste årene gjentas stadig ønsket om å gjenoppbygge tilliten. Det er naivt å tro at saker som denne ikke har potensial til å varig endre forholdet mellom folk og folkevalgte.