Av alle de nye bildene som møtte meg da jeg flyttet til Sankt Petersburg høsten 2007, har ett fra storbyens metro hjemsøkt meg oftere enn alle andre etter 24. februar 2022: En ung mann iført soldatskjorte og de russiske luftlandingsstyrkenes lyseblå beret sitter rett opp og ned på et rullebrett og skyver seg fram med armene gjennom midtgangen i togvogna. Begge beina er amputert rett ovenfor kneet, stumpene surret inn i pakketeip som får dem til å ligne luffene på en oppblåsbar badesel. Overkroppen er misunnelsesverdig muskuløs, ansiktsfargen like frisk som på en norsk skiløper. Hvis det ikke var for underkroppen og tiggerposen som henger over brystet, ville jeg sagt at skikkelsen stråler av sunnhet.
«Hvordan finner de seg i det, at de ikke protesterer?» tenker vi indignert. Russere vet bedre, skriver Geir Pollen.
Leve Ukraina, leve Russland
