Demokrati

To okto­ber­for­tel­linger

Chiles ufullstendige oppgjør med Augusto Pinochet bærer i seg flere lærdommer for USA.

Folkets vilje: Augusto Pinochet brukte både militæret, oligarkenes støtte og falske nyheter for å holde på makta. Likevel ble han felt, skriver Ariel Dorfman. Her fra folkeavstemningen i 1988, der et stort flertall stemte mot at Pinochet skulle beholde makta i åtte år til. Foto: Paulo Slachevsky, FlickrFolkets vilje: Augusto Pinochet brukte både militæret, oligarkenes støtte og falske nyheter for å holde på makta. Likevel ble han felt, skriver Ariel Dorfman. Her fra folkeavstemningen i 1988, der et stort flertall stemte mot at Pinochet skulle beholde makta i åtte år til. Foto: Paulo Slachevsky, Flickr

En svært upopulær og ondsinnet, monoman president står foran et valg som kan begrense både makten og råderetten han har over sitt land. Rett nok regner han med at valgutfallet vil sikres gjennom en passiv høyesterett og hans egen mulighet til å innføre lover gjennom presidentordrer, samt en storm av falske nyheter der motstanderne anklages for å være upatriotiske kommunister. Rett nok har han solid økonomisk støtte fra et etablert oligarki som har fått blomstre ved hjelp av hans høyreorienterte nyliberale politikk. Rett nok har han også gjort alt som står i hans makt for å begrense velgernes frihet, og han har absolutt råderett over forsvaret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Med andre ord