Leder

Langer ut mot strømstøtte

Et podkast-intervju med konsernsjef i Statnett Hilde Tonne hos Nettavisen har vakt en viss oppstandelse. I intervjuet forteller Tonne at hun regelmessig reiser til Brussel, «fordi energi ikke har noen grenser». Og der, i Europas hjerte, møtes den norske strømdebatten med en viss bestyrtelse, forteller hun. «Vi får så hatten passer», sier Statnett-sjefen og utdyper: «Vi er et land hvor folk har vent seg til at energi er gratis, og det er det ikke lenger.» Derfor klager folk over høyere strømpriser, for eksempel på hytta. «Og jeg blir litt matt av det», sier Hilde Tonne. For klagingen er overdrevet, mener hun. «Det er ikke kjempedyrt i Norge, for folk, og det er heller ikke veldig dyrt for industrien, og godt er det.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).