Jone Randa har delt denne artikkelen med deg.

Jone Randa har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUtsendelse

Loven må bøtes!

Klassekampen 26. februar Klassekampen 26. februar

Umiddelbart føles dette som et uartikulert hyl som presser seg på, men jeg må prøve å uttrykke meg i forståelig språk: Kjære gamle Norge der det ennå finnes vilje til rettferd: La Rukhsana Husseini få bli hjemme på Kløfta til nye regler er på plass! I disse Lagabøters tider: Det er overveldende mye forferdelse og urett i verden, men her i vårt eget land kan vi i det minste – og i det lengste – forsøke å unngå å begå ny urett.

Det har vært flere saker der flyktninger har hatt problemer med å forklare seg helt nøyaktig hvor de kommer fra. Spørres det etter siste oppholdssted? Eller fødested? Eller morens fødested? Kanskje det var tilfeldig at fødselen fant sted akkurat der den gjorde, for hun var på flukt, på gjennomreise, med andre ord, hvem vet? I en stressende og forvirrende situasjon – hvem makter å holde hodet klart og beskrive nøyaktig hvor man befant seg som nyfødt? Eller som småbarn?

Og hvordan kan UDI overhodet bestemme seg for å mene noe som helst om «sannsynlighetsovervekt» i en slik sak? Dessuten: Skulle tilsvarende myndighet i Pakistan sende Husseini til Afghanistan, ja, da melder det uartikulerte hylet seg: En enslig og gravid kvinne i Afghanistan? Når vi vet hvordan afghanske kvinner faktisk har det akkurat nå?

Nei, reglene må «bøtes» og det fort. Hvis vi nå en gang har endringsforslag fra et Baumann-utvalg, så iverksett disse endringene! Vi vil ha et Norge som bygger på rettferdige lover og regler og ikke «øde» landet med åpenbar urett. Husseinis barn trenger sin mamma for å vokse opp og bli gode sønner av Norge. Og Norge trenger slike familier! Vi har ikke nok av dem! Vi trenger flere gode, dyktige nordmenn og da må vi også ha en god oppvoksende slekt med gode mødre og fedre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Innleieforbud

Ballen ligger hos dere, NHO

Vi i byggfagforeningene i Fellesforbundet hadde ikke gjort jobben vår om vi ikke hadde prioritert arbeidet for faste, hele stillinger, med gode lønns- og arbeidsforhold. Når Iselin Bauer Seeberg, som er direktør for arbeidsliv i NHO Byggenæringen, i Klassekampen 11. september, kritiserer oss for å lage «analyser spekket med subjektivitet og synsing», er det flere vesentlige ting hun ikke har fått med seg. Kritikken av våre rapporter er kun en måte å få debatten til å dreie seg om helt andre ting enn det den faktisk gjør, nemlig alle bruddene på lønns- og arbeidsforhold vi ser hver dag i bemanningsbedrifter. Vi har aldri hevdet at rapportene er objektive eller upolitiske undersøkelser. Unionen fagforening har hvert år siden 2019 tatt for seg et femtitalls byggeplasser for å se om innleien forholder seg til arbeidsmiljøloven, noe nesten ingen av innleieforholdene gjør. Disse funnene samler vi i en årlig rapport. Helt siden 2000, da det ble lovlig å leie inn arbeidstakere fra bemanningsbransjen til bygg, har vi jobbet for reguleringer. Ikke fordi vi mener at alt må reguleres i lov alltid, men fordi vi stadig opplever at innleide arbeidstakere ikke har det bra på jobb.

Arbeidsliv

Sp – spyd­spis­sen i kampen mot beman­nings­foretak

Jeg har som Sps medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité siden 2015 arbeidet målbevisst for å bli kvitt bemanningsselskaper i norsk arbeidsliv. Sp står for direkte ansettelsesavtaler mellom bedrift og arbeidsfolk. Dette møysommelige og svært krevende arbeidet er skjedd i en fantastisk allianse med tillitsvalgte og ledelsen i Fellesforbundet. Den tidligere ledelsen i Byggenæringens Landsforening (BNL) i NHO var også en svært konstruktiv samtalepartner. Resultatet blei at det i dag bare er tillatt å bruke bemanningsselskaper etter Arbeidsmiljøloven paragraf 14-12-2; «I virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie …» Dette innebærer skriftlig, tidsbegrensa avtale mellom ledelsen og tillitsvalgte som representerer fagforening med innstillingsrett i den bedriften som trenger arbeidsfolk fra bemanningsselskap. En slik forståelse framgår av en rekke presise formuleringer i stortingsflertallets forarbeider til komitéinnstillingene som jeg har vært saksordfører for. Denne realitet er også fulgt opp med presise innlegg fra meg i disse stortingsdebattene. De borgerlige partiene har hele tida vært uenig i loven og vår lovforståelse. De har altså forstått vår reelle vilje. Jeg forutsatte fram til siste stortingsbehandling av temaet 5. juni i år at statsråd Tonje Brenna lojalt ville følge opp dette dokumenterte faktum.

Samferdsel

Fornebu­banen begeistrer

I et innlegg i Klassekampen 5. september, «Sløsing i øst og vest» av Sandra Lillebø, ble det stilt spørsmål ved både kostnader og engasjement rundt Fornebubanen. Det er positivt at samferdselsprosjekter vekker debatt, men noen av påstandene fortjener en oppklaring. I artikkelen omtales Fornebubanen som et tilbud til en «påtenkt framtidig befolkning» og en «ikke-eksisterende bydel». Dette gir et feilaktig bilde. Utbyggingen på Fornebu er godt i gang, og det planlegges opptil 11.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser i området. Kapasiteten på eksisterende busstilbud har i mange år allerede vært sprengt i rushtid.