Jone Randa har delt denne artikkelen med deg.

Jone Randa har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUtsendelse

Loven må bøtes!

Klassekampen 26. februar Klassekampen 26. februar

Umiddelbart føles dette som et uartikulert hyl som presser seg på, men jeg må prøve å uttrykke meg i forståelig språk: Kjære gamle Norge der det ennå finnes vilje til rettferd: La Rukhsana Husseini få bli hjemme på Kløfta til nye regler er på plass! I disse Lagabøters tider: Det er overveldende mye forferdelse og urett i verden, men her i vårt eget land kan vi i det minste – og i det lengste – forsøke å unngå å begå ny urett.

Det har vært flere saker der flyktninger har hatt problemer med å forklare seg helt nøyaktig hvor de kommer fra. Spørres det etter siste oppholdssted? Eller fødested? Eller morens fødested? Kanskje det var tilfeldig at fødselen fant sted akkurat der den gjorde, for hun var på flukt, på gjennomreise, med andre ord, hvem vet? I en stressende og forvirrende situasjon – hvem makter å holde hodet klart og beskrive nøyaktig hvor man befant seg som nyfødt? Eller som småbarn?

Og hvordan kan UDI overhodet bestemme seg for å mene noe som helst om «sannsynlighetsovervekt» i en slik sak? Dessuten: Skulle tilsvarende myndighet i Pakistan sende Husseini til Afghanistan, ja, da melder det uartikulerte hylet seg: En enslig og gravid kvinne i Afghanistan? Når vi vet hvordan afghanske kvinner faktisk har det akkurat nå?

Nei, reglene må «bøtes» og det fort. Hvis vi nå en gang har endringsforslag fra et Baumann-utvalg, så iverksett disse endringene! Vi vil ha et Norge som bygger på rettferdige lover og regler og ikke «øde» landet med åpenbar urett. Husseinis barn trenger sin mamma for å vokse opp og bli gode sønner av Norge. Og Norge trenger slike familier! Vi har ikke nok av dem! Vi trenger flere gode, dyktige nordmenn og da må vi også ha en god oppvoksende slekt med gode mødre og fedre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Grunn motstand

«Både jeg og Frp har vært imot EU-medlemskap i alle år», påstår Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg i Klassekampen onsdag. Det er langt fra sannheten: Realiteten er at Frp har vært både for EU og økt avgivelse av suverenitet til EU-organer. Frp var for norsk EU-medlemskap fram mot folkeavstemningen i 1994. I en partilederdebatt samme år sa Carl I. Hagen at medlemskap i EU var det eneste alternativet som kunne sørge for samarbeid mellom uavhengige land. Det tok mange år før Frp snudde. Selv om partiet i flere år valgte å ikke ha noe klart standpunkt, ble vedtaket deres i 2016 om å si nei til EU-medlemskap presentert som en nyhet.

India

Rettens hukommelse

Jørg Arne Jørgensens kronikk den 23. juli om Indias politikk når det kommer til «det tredje kjønn», kommenterer ikke bare en aktuell lovdebatt. Den reiser også et videre spørsmål: Hva møter retten når den regulerer et samfunn? Retten virker aldri i et historisk tomrom. Den møter ikke bare enkeltmennesker og individuelle rettigheter, men ordninger som gjennom generasjoner har regulert autoritet, tilhørighet og sosialt liv. Skal vi forstå dagens indiske lovgivning om transpersoner, må vi derfor spørre både hvilke rettigheter loven anerkjenner og hvilke institusjoner den berører. Hijra-samfunnene er et eksempel på slike historiske institusjoner. De var ikke bare sosiale fellesskap, men organiserte ordninger med egne former for autoritet, etterfølgelse og intern regulering.

Russland

Vi må hegne om historien

Viser til artikkelen 24. juli «Vil endre navn på festival som hyller russehandel». Det er ordfører Tor-Erik Labahå som vil endre navnet. Promorfestivalen i Vardø har blitt arrangert årlig siden 1991, som et resultat av en vennskapsavtale mellom Vardø kommune og den russiske byen Arkhangelsk. Avtalen innebar at man skulle ha nær kontakt og samarbeide når det gjaldt blant annet idrett, kultur og næringsliv. «Et slikt vennskap eksisterer ikke lenger», mener ordfører i Vardø Tor-Erik Labahå. Leder for Varanger museum, som har avdelinger i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger, Inger Lene Nyttingnes uttaler: «Det er en sterk identitet knyttet til promorhandelen her.» For meg høres det veldig bra ut å minnes hvordan kystfolket på begge sider av grensen utvekslet varer tilbake til 1700-tallet.