Jone Randa har delt denne artikkelen med deg.

Jone Randa har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUtsendelse

Loven må bøtes!

Klassekampen 26. februar Klassekampen 26. februar

Umiddelbart føles dette som et uartikulert hyl som presser seg på, men jeg må prøve å uttrykke meg i forståelig språk: Kjære gamle Norge der det ennå finnes vilje til rettferd: La Rukhsana Husseini få bli hjemme på Kløfta til nye regler er på plass! I disse Lagabøters tider: Det er overveldende mye forferdelse og urett i verden, men her i vårt eget land kan vi i det minste – og i det lengste – forsøke å unngå å begå ny urett.

Det har vært flere saker der flyktninger har hatt problemer med å forklare seg helt nøyaktig hvor de kommer fra. Spørres det etter siste oppholdssted? Eller fødested? Eller morens fødested? Kanskje det var tilfeldig at fødselen fant sted akkurat der den gjorde, for hun var på flukt, på gjennomreise, med andre ord, hvem vet? I en stressende og forvirrende situasjon – hvem makter å holde hodet klart og beskrive nøyaktig hvor man befant seg som nyfødt? Eller som småbarn?

Og hvordan kan UDI overhodet bestemme seg for å mene noe som helst om «sannsynlighetsovervekt» i en slik sak? Dessuten: Skulle tilsvarende myndighet i Pakistan sende Husseini til Afghanistan, ja, da melder det uartikulerte hylet seg: En enslig og gravid kvinne i Afghanistan? Når vi vet hvordan afghanske kvinner faktisk har det akkurat nå?

Nei, reglene må «bøtes» og det fort. Hvis vi nå en gang har endringsforslag fra et Baumann-utvalg, så iverksett disse endringene! Vi vil ha et Norge som bygger på rettferdige lover og regler og ikke «øde» landet med åpenbar urett. Husseinis barn trenger sin mamma for å vokse opp og bli gode sønner av Norge. Og Norge trenger slike familier! Vi har ikke nok av dem! Vi trenger flere gode, dyktige nordmenn og da må vi også ha en god oppvoksende slekt med gode mødre og fedre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Rusomsorg

Snakk med folk

Når det er en såpass stor splittelse og mangel av kunnskap i regjeringen på Stortinget, i henhold til rusfeltets straffer og bøter, bør stortingsrepresentanter ta seg tid ved å snakke med rusmisbrukere. Om det er mennesker som er avhengig over lengre tid av tunge opiater, som heroin eller metamfetamin (crysal meth) bør man spørre forsiktig hva var bakgrunnen for det første skuddet, spør aldri hva de måtte ofre for neste skudd. Politikere kan ikke snakke i løse lufta eller vedta lover, uten grunnleggende fakta basert på en rusmisbrukers hverdag og derfra ta et mer rettferdig valg innen rusfeltet.

Gaza

En melding fra Jabilia

Jeg og min mor har kontakt med en ung mann som bor sammen med tre søsken og en nevø og en niese i Jibalia nord i Gaza. Han sendte oss nylig følgende melding: I Jabalia er situasjonen uutholdelig. Bombingen fortsetter til tross for snakk om ‘våpenhvile’. Massakrene blir stadig mer forferdelige. Hus blir bombet over hodet på beboerne, og det finnes ingen steder vi kan flykte til. Bombingen er så intens at vi ikke kan bevege oss eller tenke på å rømme.

Ukraina-krigen

Vitnes­byr­dene fra Butsja er mange og klare

Amnestys etterforskere var i Ukraina i april 2022 og dokumenterte utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel. Den siste ukas uttalelser fra Glenn Diesen viser at det er viktig å minne om funnene i denne etterforskningen. I et intervju i Klassekampen forrige lørdag forsøkte Glenn Diesen å skape usikkerhet rundt hendelsene i Butsja. Blant annet hevder han at vi i liten grad vet hvem det var som ble drept. «Det er mykje som er uklart rundt det som skjedde i Butsja», sier han i intervjuet. Med bakgrunn i disse uttalelsene ønsker Amnesty å minne om vår etterforskning av hendelsene i blant annet Butsja som ble publisert allerede i mai 2022. Rapporten «He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast», er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis. I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste syntes å være utenomrettslige henrettelser. Amnestys etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja og andre steder og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av tolv dager med undersøkelser. Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater. Rapporten gjenforteller vitnesbyrd med personer som opplevde at familiemedlemmer eller naboer ble skutt av russiske soldater.