Jone Randa har delt denne artikkelen med deg.

Jone Randa har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUtsendelse

Loven må bøtes!

Klassekampen 26. februar Klassekampen 26. februar

Umiddelbart føles dette som et uartikulert hyl som presser seg på, men jeg må prøve å uttrykke meg i forståelig språk: Kjære gamle Norge der det ennå finnes vilje til rettferd: La Rukhsana Husseini få bli hjemme på Kløfta til nye regler er på plass! I disse Lagabøters tider: Det er overveldende mye forferdelse og urett i verden, men her i vårt eget land kan vi i det minste – og i det lengste – forsøke å unngå å begå ny urett.

Det har vært flere saker der flyktninger har hatt problemer med å forklare seg helt nøyaktig hvor de kommer fra. Spørres det etter siste oppholdssted? Eller fødested? Eller morens fødested? Kanskje det var tilfeldig at fødselen fant sted akkurat der den gjorde, for hun var på flukt, på gjennomreise, med andre ord, hvem vet? I en stressende og forvirrende situasjon – hvem makter å holde hodet klart og beskrive nøyaktig hvor man befant seg som nyfødt? Eller som småbarn?

Og hvordan kan UDI overhodet bestemme seg for å mene noe som helst om «sannsynlighetsovervekt» i en slik sak? Dessuten: Skulle tilsvarende myndighet i Pakistan sende Husseini til Afghanistan, ja, da melder det uartikulerte hylet seg: En enslig og gravid kvinne i Afghanistan? Når vi vet hvordan afghanske kvinner faktisk har det akkurat nå?

Nei, reglene må «bøtes» og det fort. Hvis vi nå en gang har endringsforslag fra et Baumann-utvalg, så iverksett disse endringene! Vi vil ha et Norge som bygger på rettferdige lover og regler og ikke «øde» landet med åpenbar urett. Husseinis barn trenger sin mamma for å vokse opp og bli gode sønner av Norge. Og Norge trenger slike familier! Vi har ikke nok av dem! Vi trenger flere gode, dyktige nordmenn og da må vi også ha en god oppvoksende slekt med gode mødre og fedre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kjønn

Hva gjør vi for disse gutta?

Som mange andre satte jeg meg i helgen ned med popkorn for å se Louis Theroux’ nye dokumentar «Into the Manosphere». Jeg forventet et velkjent blikk utenfra på en kultur mange unge menn allerede kjenner til. I stedet satt jeg igjen med en ubehagelig erkjennelse: Jeg visste langt mindre enn jeg trodde. Det er fristende å dvele ved det mest oppsiktsvekkende i dokumentaren. Det skal jeg la være. Poenget mitt er at dette er ikke et amerikansk fenomen. Det er et symptom på en utvikling vi også kan få i Norge, hvis vi ikke tar tak.

Verdens handelsorganisasjon

Den sterkestes rett

Denne uken arrangeres WTOs ministermøte. WTO har vært i krise i flere år nå, blant annet fordi ­organisasjonen er sterkt preget av uenighet og forhandlinger har stått stille. Det er derfor enormt press for fremgang på årets møte, så det kan framstå som en suksess. Derfor er det «WTO reform» som står på agendaen. Dette feires av mange. Men reformen har en demokratisk bakside. Det som skjer nå avslører i virkeligheten en maktpolitikk som har vært organisasjonens kjerne siden den ble etablert, og den vil gå på bekostning av utviklingsland og de minst utviklede landene. WTO er i dag i prinsippet demokratisk og konsensusbasert, det vil si at hvert land har en stemme, ingen land har vetorett og alle land må bli enige før man kan vedtahandelsavtaler.

Overvåkning

Lever vi i et overvå­kings­sam­funn?

PST vil ha større adgang til å overvåke oss i det forebyggende arbeidet. Hvor mye vi faktisk overvåkes i dag, har PST hemmeligstemplet. Dette kom frem da EOS-utvalget la fram sin årsmelding for 2025 onsdag i forrige uke. EOS-utvalget er valgt av Stortinget for å kontrollere norske myndigheters etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester. Som ledd i dette har utvalget undersøkt PSTs praksis ved bruk av skjulte tvangsmidler i forebygging av alvorlig kriminalitet. Da PST fikk presentert statistikken fra utvalget, valgte de å hemmeligstemple den. For kort tid siden gikk fristen ut for å gi innspill til et nytt forslag, der PST får større muligheter til å benytte seg av slike skjulte metoder i forebyggingsvirksomhet. Dette kan være alt fra hemmelig ransaking, skjult kameraovervåking og kommunikasjonsavlytting, til teknisk sporing og dataavlesing.