20. januar avslørte VG at helseminister Ingvil Kjerkols (Ap) masteroppgave i kunnskapsledelse inneholdt lange passuser som tilsvarte tidligere publiserte tekster. Først nektet Kjerkol for å ha plagiert. Det kom så fram at 100 passasjer – 12 prosent av teksten – er helt eller nær identisk med tekster andre har skrevet. Kjerkol sluttet å besvare spørsmål og viste til at Nord universitet ser på oppgaven på ny. Der har saken ligget og ulmet i godt og vel en måned.
TV2 brakte nylig historien om Martin Thaulow, som har 144 i IQ og en enkel forretningsidé: Han skriver bachelor- og masteroppgaver for studenter. Han tar 60.000 kroner for en master, fortrinnsvis innen det han kaller «bullshit-mastergrader», som kunnskapsledelse. Er Kjerkol og Thaulow virus som forpester et ellers friskt utdaninningsysstem? Slett ikke, hevder professor emeritus Håvard Teigen. Både plagierende studenter og profesjonelle fuskere, skriver han i en kronikk i Khrono, er symptomer på et defekt system. Han peker på overgangen til hjemmeeksamen, som gir studenter insentiv til å få hjelp fra foreldre, bruke KI eller innarbeide fagstoff fra nett. Bakgrunnen er rein bedriftsøkonomi: Hjemmeeksamen uten muntlig prøving er billig og øker inntjeningsmulighetene for institusjoner som får betalt per uteksaminert student. Når studenter får insentiver til å fuske, og universitetet attpåtil tjener på ikke å oppdage det, blir det selvsagt mer juks.
Vi må vente på Nord universitet, men det er ingen grunn til å vente med å endre eksamenssystemet. Det representerer en eksistensiell trussel for hele Utdannings-Norge. Vi må kunne stole på at studenter faktisk har fordypet seg, og at arbeidene deres er veid og funnet lødige av faglige autoriteter. Hvorfor skal vi ellers bruke 45 milliarder kroner av statsbudsjettet på høyere utdanning? Teigen foreslår rask gjeninnføring av muntlig prøving og skoleeksamen. Han utfordrer òg sektoren til å utvikle nye eksamensformer som tar høyde for bruk av kunstig intelligens. Her bør rektorene og utdanningspolitikerne lytte nøye. I det lange løp er det studentene og universitetene som har mest å tape på at verdien av en grad blir pulverisert.