Grovt sagt

Jakta

Kva Noreg kan lære av Stein Lier-Hansen.

Martin Årseth

No høyrer ikkje eg til næringslivseliten, heldigvis for næringslivet, så det var nytt for meg at jakt skulle vere den ultimate måten å knyte kontaktar på. No skal det seiast at trendar i mitt eige sjikt òg gjerne går meg ein tomannsbustad forbi. Tidlegare Norsk Industri-topp Stein Lier-Hansen brukte 18,2 millionar kroner av Norsk Industri sine pengar på å leige den eksklusive jaktstaden Dargesjå på Hardangervidda, der han dreiv med «relasjonsaktivitet», frå 2015 til 2023. No har Kjell Inge Røkke svidd av 200 millionar kroner for å få seg eit jaktområde og konferansesenter i Härjedalen. Det enklaste hadde kanskje vore om staten kjøpte hytta på Dargesjå og sende opp alle politikarane som alt er inhabile.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Catch 52

Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.

Julie Nordby Egeland

Slutt på Vy og Why

Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».

Jo Røed Skårderud

Er du en baby?

I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.

Stine Gudmundsen Bergo