KonsertanmeldelseKonsert

Bølge i medvind

Den «nye folkemusikkbølgen» møtte og vant med seg klubbpublikum i Oslo forrige helg.

Martin Bjørnersen
URBANT SPJOING: Rasmus Kjorstad fra Reolo kjører på med munnharpe. FOTO: Martin BjørnersenURBANT SPJOING: Rasmus Kjorstad fra Reolo kjører på med munnharpe. FOTO: Martin Bjørnersen

Reolo og Center of the Universe/Kenneth Lien

16. februar, Dunk i Oslo

Presentert av All Ape

Særlig etter NRK-serien «Trollstemt» har det blitt snakket mye om en ny bølge musikk som tar med seg sterke elementer fra autentisk norsk folkemusikk inn i nye musikalske farvann, fra jazz og impro til elektronisk dansemusikk. Arrangementet Tuvas Blodklubb, som har booket en lang rekke artister fra dette farvannet, er jevnlig smekkfullt på Riksscenen, folkemusikkscenen på Grünerløkka i Oslo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.