Satiriske filmar om filmbransjen, og især amerikanske slike, blir ofte platte og sjeldan minneverdige. Kanskje det skuldast at innfallsvinkelen gjerne er avgrensa til eit filmsett og dei som arbeider der – noko som lett endar i ei keisam og kynisk stadfesting av gamle bransjesanningar om makt og kunst.
«May December» er ein flyktig identitetsthriller som harselerer med kulturell kikkarlyst.