«Vi skal ha vår del av kaka, og vi skal ha en rettferdig fordeling», slo LO-leder Peggy Hessen Følsvik fast på LOs representantskap, som i går innledet årets lønnsoppgjør. I fjor ble det streik, og LO er ikke fremmed for konflikt denne gangen heller. Bakgrunnen for oppgjøret er svært gode tider for eksportindustrien, mens arbeidstakerne sakker akterut. Lønnas andel av verdiskapingen i industrien har tradisjonelt ligget på 80 prosent i Norge, mens den i fjor var nede i 71,6 prosent. Det betyr at styrkeforholdet mellom arbeid og kapital er betydelig forrykket til kapitaleiernes fordel. Oppgjøret i fjor var godt, men prisene gjorde at det likevel ble en reallønnsnedgang på 0,4 prosent. Hovedmålet for dette oppgjøret er å sikre reallønnsvekst.
Reallønnsnedgang over lang tid, kombinert med skyhøye overskudd og utbytte til eierne, skaper store konflikter og tillitssvikt i samfunnet, som USA er et talende eksempel på. For LO er lønnsoppgjøret derfor en del av en større strid om samfunnsutviklingen, der målet er å løfte de nederste og redusere ulikhetene. Samtidig er det åpenbare strekk i laget. Frontfagsmodellen, der eksportindustrien legger rammene for oppgjørene, er under heftig angrep. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser imidlertid at det var de industriansatte som kom dårligst ut i fjor, mens statsansatte og undervisningsansatte fikk betydelig mer.
Spesielt kritisk til frontfagsmodellen er Norsk Sykepleierforbund. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen viser til at sykepleiere som tar seg jobb i private bemanningsbyråer, får betydelig høyere lønn. Hun mener løsningen ligger i å heve lønna i det offentlige tilsvarende. Problemet er at de private alltid kan by over, fordi det offentlige betaler både de innleides lønn og byråenes profitt. Dette er derfor et strukturproblem, som må løses strukturelt, for eksempel ved forbud mot privat innleie og opprettelse av et statlig bemanningsbyrå. Lønnsoppgjørene kan ikke løse den gedigne floka privatiseringen av helsevesenet har skapt. Derfor er det betryggende at LO holder fast på en solidarisk politikk, der alle skal med. «Å redusere forskjellene er selve DNA-et i LO», sier LO-lederen.