Dagboka

Protest

Pål Hellesnes

I sentrum av Buenos Aires ligger Maiplassen. Den har i årevis vært et sentralt politisk samlingspunkt. Fra 1977 ble den etter hvert kjent verden over, på grunn av en gruppe mødre. Det ­brutale militærdiktaturet til Jorge Rafael Videla hadde fått mange tusen ­opposisjonelle til å «forsvinne». Torturert med waterboarding, elektrosjokk og seksuelt misbrukt, for så å i mange tilfeller drepes, med likene kastet på sjøen. Mødrene på Maiplassen samlet seg ukentlig for å kreve svar på hvor deres kjære hadde blitt av. Sønner, brødre, ektemenn. Og døtre: Regimet kidnappet gravide kvinner, drepte dem og «adopterte bort» barna til velstående venner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Frykt

Tolv kommuner på Østlandet har sagt ja til å være vertskap for lagring av atomavfall. Samtidig har seks kommuner i Nord-Østerdal sagt nei til å være vintervertskap for 2000 reinsdyr fra Fosen. Her bør det være noe som skurrer. Burde man ikke være redd for atomavfall og glad for at de pressede reinsdyrene fra Fosen får gode vinterbeiter? Her sammenliknes pærer og bananer, men likevel. Høyesterett har slått fast at vinterbeitet til reinsdyrene på Fosen er blitt skadet av stor utbygging av vindkraft. Derfor har staten sett seg om etter mulige nye vinterbeiter, og blikket falt på tre kommuner i Østerdalen. Nå har disse tre, samt tre kommuner til, protestert. De mener naturen vil skades, villreinen presses ytterligere og at et planlagt 100 kilometer langt reingjerde vil gjøre skade.

Ole Magnus Rapp

Vakre

Arkitekturhistorikar Mari Hvattum seier i Klassekampen i går at «en av ­grunnene til at vi tror vi står i en særstilling ­historisk, er at det aller dårligste gjerne forsvinner». Kanskje er eldre arkitektur eigentleg ikkje vakrare enn det Obos byggjer i dag? Er det berre at alle dei stygge bygga frå 1800-talet er rivne? Dette er eit velkjent argument, og eg tykkjer det er dårleg. I essayet «Against the survival of the prettiest» argumenterer filosofen Samuel Hughes for at selektiv riving ikkje kan vere forklaringa på at eldre arkitektur verkar vakrare. Me har teke vare på heile gateløp med vanlege leigegardar, ikkje berre kyrkjer og palass. Og på gamle fotografi kan me sjå husa som no er rivne. Kor er alle dei stygge bygga? Christiania i 1890 var ein langt verre stad å bu enn Oslo er i dag. Folk levde trongt, og mange hus var i dårleg stand.

Aleksander Åsnes

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Jo Røed Skårderud