DebattUtdanning

Skolen er fortsatt gift

I Bokmagasinet 17. februar har Tatjana Kielland Samoilow et essay om boka «Gift», der hun spør om: «Ville Kielland så vært fornøyd med skolen slik den er i dag? Neppe.» Hun fortsetter: «Også skolens innhold står for fall i Kiellands roman». Som en forhenværende skoletaper med den uoffisielle norgesrekorden i strykkarakterer, mener jeg at skolens innhold fortsatt står for fall. I april i år er det 30 år sida jeg hadde ei bakside i Klassekampen med tittelen «Karakterenes smerte». Der står det: «Kunnskapen skal innrettes etter kapitalens og næringslivets behov. Andregradslikninger og algebra skal få den norske økonomien på rett kjøl igjen. Og om Høyre får det som dem vil, skal unga få karakterbok i dåpsgave, skolegang fra femårsalder’n og engelske gloser i tredje klasse.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.