DebattUtdanning

Skolen er fortsatt gift

Lars Olle Engaas (skolehater)

I Bokmagasinet 17. februar har Tatjana Kielland Samoilow et essay om boka «Gift», der hun spør om: «Ville Kielland så vært fornøyd med skolen slik den er i dag? Neppe.» Hun fortsetter: «Også skolens innhold står for fall i Kiellands roman». Som en forhenværende skoletaper med den uoffisielle norgesrekorden i strykkarakterer, mener jeg at skolens innhold fortsatt står for fall. I april i år er det 30 år sida jeg hadde ei bakside i Klassekampen med tittelen «Karakterenes smerte». Der står det: «Kunnskapen skal innrettes etter kapitalens og næringslivets behov. Andregradslikninger og algebra skal få den norske økonomien på rett kjøl igjen. Og om Høyre får det som dem vil, skal unga få karakterbok i dåpsgave, skolegang fra femårsalder’n og engelske gloser i tredje klasse.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirken er, skolen hva skolen er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Magne Kvalbein
Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Knut Bøe
Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.

Torun Berntsen