Han ser ut som vaktmesteren i borettslaget. Fisker frem mobilen, fester de tomme grå øynene i meg. «Wagner!» Peker på bildene av utbrente kjøretøy og lik. Selv er han der med patronbelte rundt halsen og et digert maskingevær i hendene. Vi står ved et tønnebord utenfor Piana Vyshna, det kjente stedet som serverer kirsebærvin i Lviv. Ved siden av ham står en ung, høy mann med hipsterskjegg i full kamuflasjeuniform, snakker godt engelsk, antakelig student. Han har nettopp introdusert meg for mannen med mobilen, som helten fra Bakhmut. Det er en vakker vårdag 17. mai 2023. Dagen vi feirer Norges frihet. Jeg føler ingenting! Nå er jeg på et sted der mennesker dør hver eneste dag for nasjonens liv og frihet. Plutselig setter luftvernsirenene i med sine ulvehyl. Lik Rikard Wagners valkyrieritt farer de over hodene våre og gir den gulrøde himmelen over Bernandin-klosteret malerisk mening.
En fallen kriger krysser sine spor: Nils Rune Langeland vandrer langs Natos nye frontlinje.