Nyheter Meninger Kultur Fordypning Bok og musikk

Prisen for teater

DebattKulturMarielle Minutella (Oslo)13. feb.

I staden for gjennomsnittsprisar, kan ein også skaffe seg dei billegaste billettane, for eksempel:

Les hele Klassekampen på nett

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Debatt

Raudt12. des.

Flaut

Å skriva nekrolog før eit dødsfall har skjedd må vel seiast å vera ein enorm flause. Likevel – i Klassekampen 9. desember kan me lesa ein nekrolog over partiet Raudt, ført i pennen av Svein Lund. Så vidt eg veit er partiet høgst levande og oppegåande. Eg høyrde pressekonferansen med Marie Sneve Martiniussen sist veke. Gjorde Svein Lund det? Den framifrå partileiaren vår opna for samarbeid med andre parti, og ho sette døra på glytt for eventuelt regjeringssamarbeid.

Kunst12. des.

En fjert for Sonja Krohn

Onsdag 27. november sto en anmeldelse av Sonja Krohns store retrospektive utstilling på trykk i Klassekampen. En ganske uengasjert og mager tospalter signert Sara Hegna Hammer. Sonja Krohn har vært aktiv kunstner helt fra debuten på slutten av 70-tallet. Det er altså intet mindre enn et livsverk som vises fram; et av etterkrigs-Norges viktigste kunstnerskap. Men anmelderen er tydeligvis helt ute av stand til å se Krohns virke og utvikling som kunstner i kontekst, verken i tid eller rom, og gjemmer seg heller bak den intetsigende og overflatiske ingressen «Litt av hvert» (!). Ville det vært for mye å forlange av kulturredaksjonen i Klassekampen, vår såkalte «Venstresidas avis» å vise litt større interesse for Krohns snart 50-årige praksis som bildekunstner, sett i forbindelse med hennes ideologisk/aktivistiske/venstresideposisjon? Også fordi Krohn er en kvinnelig malerpioner, og på mange måter har bidratt til å fornye det nordiske portrettmaleriet. En kunstner som maler portretter som uttrykker eksklusive personligheter fra en «nedenifra-posisjon».

Torgeir Rebolledo Pedersen

Abort12. des.

Et samfunnsspørsmål

Det er en elefant i rommet i Ane Støs argument (Klassekampen 10. desember) for kvinnenes alenerett til å bestemme over egen kropp i abortspørsmålet, nærmere bestemt barnet i kvinnens kropp. For det er unektelig slik at abort dreier seg om to kropper, der den ene bæres i den andre. Spørsmålet er om den gravide kvinnen alene skal rå over den andre kroppen som hun bærer i sin. Har andre, har samfunnet, noe de skulle ha sagt? Vårt samfunn hviler på objektive, om ikke evig fastsatte, verdier, deriblant med hensyn til det ufødte barn. Lov og valg om abort påvirker samfunnet.

Alan Hutchinson

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.