Kronikk

Suez-krisen 2.0

Suezkanalen stenges av Houthi-militsen, Panamakanalen stenges av klimaendringer, og Barbie flytter hjem. Er vi vitne til at globaliseringen går i revers?

BARBIE HAR ET PROBLEM: Klimaendringer, geopolitikk og terrorisme hindrer handelens forsyningskjeder. Da vil flere gjøre som Mattel og ty til «nearshoring», skriver kronikkforfatteren. ILLUSTRASJON: «BARBIE» (2023), MATTELBARBIE HAR ET PROBLEM: Klimaendringer, geopolitikk og terrorisme hindrer handelens forsyningskjeder. Da vil flere gjøre som Mattel og ty til «nearshoring», skriver kronikkforfatteren. ILLUSTRASJON: «BARBIE» (2023), MATTEL

Houthiene stenger nå ned Rødehavet og veien til Suezkanalen. Mange ville trodd at når verdens to største marinestyrker Royal Navy og US Navy garanterer skipstrafikken gjennom Suez, vil ikke terrorister med sandaler, Kalashnikov og moped-droner ha en sjanse. Men nei! Situasjonen eskalerer likevel. Verdens mest avanserte og dyreste hangarskip Gerald R. Ford, som i mai bevoktet Oslofjorden, og som kostet 13 milliarder dollar, klarer ikke å stoppe Houthienes moped-droner. Så langt har tre norske skip blitt truffet på vei gjennom Rødehavet til Suez. Dette er en no-tech versus super-tech-krig. Og snart betaler vi prisen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.