Lenge ble Volodymyr Zelenskyj møtt med stående ovasjoner på sin turné til vestlige nasjonalforsamlinger og fora. For store deler av Vesten fungerte Zelenskyj som det psykoanalytikere vil kalle et ego-ideal, siden han symboliserte hva man ønsket å være, altså villig til å ofre livet for demokratiske idealer. Hvordan står dette idealet seg i møte med virkeligheten?
Hvordan står Vestens moralske Zelenskyj-myte seg i møte med finanskapitalismens realiteter?