Eivind Hofstad Evjemo skildrer middagens usynlige ubehag, i en verden som trenger kontakt.

En høne å plukke

Dyras liv: En kyllingbonde har hovedrollen i romanen ­«Ingens herre». Julian Fałats maleri er fra sent 1800-tall. Foto: Nasjonalmuseet i Warszawa/Wikimedia Commons

Skulle jeg ha skrevet en oppdatert versjon av Ovids «Metamorfoser», ville jeg ha inkludert en forvandling fra middagstallerkenens saftige kyllingfilet tilbake til levende oppdrettsfugl, vaklende tett i tett i industrielle haller. Maten vår representerer et mylder av moralske problemstillinger, hinsides hva øyet kan se, hvor enhver kritikk kan møtes med ansvarsfraskrivelsens argument: jeg er kun en brikke i systemet. Eller som det står om kyllingbonden Rakel i «Ingens herre»: «Hun håpet at folk hadde sett at kyllingene fikk leve gode liv ut fra sine forutsetninger og rammene som forbrukerne setter for industrien.» Men for forbrukeren er slaktekyllingen umulig å finne spor av i nuggeten, skjult som den etter å ha vært gjennom ledd på ledd i overgangen fra dyr til næringsvare.

Bokmagasinet