Anmeldelse

En høne å plukke

Eivind Hofstad Evjemo skildrer middagens usynlige ubehag, i en verden som trenger kontakt.

Dyras liv: En kyllingbonde har hovedrollen i romanen ­«Ingens herre». Julian Fałats maleri er fra sent 1800-tall. Foto: Nasjonalmuseet i Warszawa/Wikimedia CommonsDyras liv: En kyllingbonde har hovedrollen i romanen ­«Ingens herre». Julian Fałats maleri er fra sent 1800-tall. Foto: Nasjonalmuseet i Warszawa/Wikimedia Commons
Roman

Eivind Hofstad Evjemo

Ingens herre

Roman

Cappelen Damm 2024, 218 sider

Skulle jeg ha skrevet en oppdatert versjon av Ovids «Metamorfoser», ville jeg ha inkludert en forvandling fra middagstallerkenens saftige kyllingfilet tilbake til levende oppdrettsfugl, vaklende tett i tett i industrielle haller. Maten vår representerer et mylder av moralske problemstillinger, hinsides hva øyet kan se, hvor enhver kritikk kan møtes med ansvarsfraskrivelsens argument: jeg er kun en brikke i systemet. Eller som det står om kyllingbonden Rakel i «Ingens herre»: «Hun håpet at folk hadde sett at kyllingene fikk leve gode liv ut fra sine forutsetninger og rammene som forbrukerne setter for industrien.» Men for forbrukeren er slaktekyllingen umulig å finne spor av i nuggeten, skjult som den etter å ha vært gjennom ledd på ledd i overgangen fra dyr til næringsvare.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Essay

I David Peaces doku­men­ta­riske romanar er fotballen både besettelse og kollektiv kraft.

Blad, blad, blad

Hvem eier bladene vi leser?

Kommentar

Forlagenes krise er sivi­li­sa­sjonens krise; det må sies så sterkt.