Opp fra ruinene

Poengtert, overraskende og tankevekkende om Tyskland etter krigen.

Geir Pollen

Harald Jähner

Etterpå. Gjenoppbyggingen av Tyskland 1945–1955

Sakprosa

Oversatt av Christian Heyerdahl

Forlaget Press 2024, 375 sider

I det tiende og siste kapittelet av «Etterpå. Gjenoppbyggingen av Tyskland 1945–1955» griper forfatteren, Harald Jähner – tidligere redaktør for Berliner Zeitung – tilbake til den roen som senker seg over Tyskland straks naziregimet er tvunget i kne. «Soldatene som marsjerte inn, kunne ikke begripe det: Disse tyskerne som hadde kjempet i blindt raseri lenge etter at situasjonen var håpløs, viste seg å være som fredsommelige lam straks de hadde kapitulert.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

En høne å plukke

Eivind Hofstad Evjemo skildrer middagens usynlige ubehag, i en verden som trenger kontakt.

Eirik Riis Mossefinn

Dyras liv: En kyllingbonde har hovedrollen i romanen «Ingens herre». Julian Fałats maleri er fra sent 1800-tall. Foto: Nasjonalmuseet i Warszawa/Wikimedia Commons

Eivind Hofstad Evjemo

Ingens herre

Roman

Cappelen Damm 2024, 218 sider

Skulle jeg ha skrevet en oppdatert versjon av Ovids «Metamorfoser», ville jeg ha inkludert en forvandling fra middagstallerkenens saftige kyllingfilet tilbake til levende oppdrettsfugl, vaklende tett i tett i industrielle haller. Maten vår representerer et mylder av moralske problemstillinger, hinsides hva øyet kan se, hvor enhver kritikk kan møtes med ansvarsfraskrivelsens argument: jeg er kun en brikke i systemet. Eller som det står om kyllingbonden Rakel i «Ingens herre»: «Hun håpet at folk hadde sett at kyllingene fikk leve gode liv ut fra sine forutsetninger og rammene som forbrukerne setter for industrien.» Men for forbrukeren er slaktekyllingen umulig å finne spor av i nuggeten, skjult som den etter å ha vært gjennom ledd på ledd i overgangen fra dyr til næringsvare.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Essay

Olav Nygards natt

Av daude og draumar gror det rundt Olav Nygards dikting 100 år etter at han gjekk bort.

Eivind Myklebust

Diktargåva: Olav Nygard var fødd i 1884 på fjellgarden Krossen i Modalen, og meinte frå tidleg av at han skulle bli diktar. Foto: Ukjent/NTB Scanpix

For hundre år sidan, 11. februar i 1924, sovna poeten Olav Nygard inn etter eit års tids sjukeleie i ei seng i ei sommarhytte ved husmannsplassen Beverlia på Ulsrud i Oslo. Han var godt budd, må ein kunne seie, han som drygt ti år tidlegare, i 1913, var innlagd med tuberkulose i lungene på Luster Sanatorium i Sogn, og som tidleg i debutboka «Flodmaal» frå same år plasserte dette diktet:

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn