På Pitchfork skriver Philip Shelbourne at dette føles mer som en skive om klubbing enn for klubbing – noe som bare skulle mangle, med tanke på at dette er to progressive, sammensatte spor på totalt 26 minutter. Men Shelbourne har et poeng. Samtidig plasserer Burials første slipp på (det en gang beryktede rave-selskapet) XL Recordings oss der, i klubben, skippende fra rom til rom, mellom lounge og dansegulv, opp på byens tak og ned i dens mørkeste kjellere.
Burials progressive klubb-portrett.