Ep

Ute av verden

Burials progressive klubb-portrett.

Burial

Dreamfear / Boy Sent from Above

Album

XL Recordings

På Pitchfork skriver Philip Shelbourne at dette føles mer som en skive om klubbing enn for klubbing – noe som bare skulle mangle, med tanke på at dette er to progressive, sammensatte spor på totalt 26 minutter. Men Shelbourne har et poeng. Samtidig plasserer Burials første slipp på (det en gang beryktede rave-selskapet) XL Recordings oss der, i klubben, skippende fra rom til rom, mellom lounge og dansegulv, opp på byens tak og ned i dens mørkeste kjellere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.