Ep

Ute av verden

Burials progressive klubb-portrett.

Burial

Dreamfear / Boy Sent from Above

Album

XL Recordings

På Pitchfork skriver Philip Shelbourne at dette føles mer som en skive om klubbing enn for klubbing – noe som bare skulle mangle, med tanke på at dette er to progressive, sammensatte spor på totalt 26 minutter. Men Shelbourne har et poeng. Samtidig plasserer Burials første slipp på (det en gang beryktede rave-selskapet) XL Recordings oss der, i klubben, skippende fra rom til rom, mellom lounge og dansegulv, opp på byens tak og ned i dens mørkeste kjellere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Intervju

Intervju

Tobias Sten

Intervju

Hybriden lever!

Både jazzen og Berlin er død, synes Cimotas Håvard Wiik.