Jeg hadde vel separert meg fra Lillebjørn Nilsen; jeg hadde det. Det var for mye annen og yngre lyd der ute, for mye punk og jazz og minimalisme og hiphop og rock & roll, hektisk drum & bass og mjuk soul. Jeg hadde ikke tid til ihjelspilte viser om folk som mater duer og mimrer om feriekoloni.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
