En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap. Ifølge en studie har 81 prosent av gjerningspersonene og 74 prosent av ofrene i disse sakene vært i kontakt med hjelpeapparat som politi og helsevesen før drapet.
Seks av ti gjerningspersoner og sju av ti ofre hadde også søkt om hjelp i private relasjoner.
«Svært få videreformidlet informasjon og bekymringer de hadde omkring fare for partnerdrap. De etterlatte som hadde formidlet bekymring for partnervold og drap, opplevde at alvoret ikke ble forstått av politi, helsevesen og hjelpeapparat», skriver Solveig Karin Bø Vatnar i en e-post til Klassekampen.
Hun ledet gruppa ved Oslo universitetssykehus som står bak Partnerdrapsstudiene. De har analysert alle partnerdrap i Norge fra 1990 til 2020.
Nå er Vatnar en del av et forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergingsplikt i møte med partnervold.
Melder sjeldent ifra
Avvergeplikta er en plikt om å anmelde eller på andre måter melde ifra hvis det framstår sikkert at en straffbar handling vil bli begått.
I Klassekampen i går sa nyutdannet lege Sara Soraya Eriksen at bedre forståelse av denne plikta blant leger kunne hindret flere tilfeller av partnervold.
Professor i religion og etikk Kjartan Leer-Salvesen er også en av lederne bak forskningsprosjektet. Prosjektet er ledet av Høgskulen i Volda i samarbeid med Høgskolen i Molde, Politihøgskolen og Oslo universitetssykehus.
Han mener behovet er stort for mer kunnskap om potensialet helsepersonell og andre profesjonsutøvere har for å hindre partnervold.
I en artikkel har Leer-Salvesen, Vatnar og Stål Bjørkly samlet all internasjonal forskning på avvergeplikt i møte med partnervold.
– Det vi fant var blant annet at svært få profesjonsutøvere hadde brukt plikta, og at det var svak kunnskap om den, sier han.
– Er det mulig å hindre flere tilfeller av partnervold med bedre kunnskap om plikta?
– Hvis det er slik i Norge også, kan man anta at det er et ubenyttet forebyggingspotensial.
Lettelse for voldsutsatte
I sin egen doktorgrad fra 2016 fant Leer-Salvesen at lærere og prester har høy terskel for å melde ifra hvis de mistenkte vold i nære relasjoner.
– Forskning viser at det kan skyldes frykt for hvordan forholdet mellom for eksempel helsepersonell og pasient vil påvirkes. Men det som er interessant er at flertallet av de som er utsatt for partnervold støtter avvergingsplikta, ifølge internasjonal forskning. De syntes at det var en lettelse at noen tok ansvar og meldte ifra, sier Leer-Salvesen.
Solveig Karin Bø Vatnar sier at intensjonen i politiet, helsevesenet og øvrige hjelpeapparat er at det skal være lav terskel for voldsutsatte og voldsutøvere å be om hjelp.
Funnene fra Vatnars tidligere forskning viser imidlertid at i saker som ender med partnerdrap har det vært høy terskel både for den voldsutsatte, voldsutøveren og pårørende å be om hjelp.
«Det betyr at vi i hjelpeapparatet må vite at når noen kontakter oss om dette temaet er situasjonen sannsynligvis mer alvorlig enn vi først kan få inntrykk av», skriver hun til Klassekampen.