Det er ikke alltid helt opplagt hva økonomer snakker om når de snakker om nytte. En persons nytte, eller grad av velferd, er ikke en kvantifiserbar størrelse som det gir mening å tallfeste. Man kan si noe om hvorvidt en tilstand er bedre enn en annen tilstand, men man kan ikke regne seg fram til hvor mye bedre. Økonomer klarer likevel å nyttiggjøre seg av nyttebegrepet, gjennom å gå ned på individnivå, se hvilke økonomiske valg folk tar og bruke atferden vår til å si noe om hva som presumptivt gir oss økt eller redusert nytte. Kjøper du et eple i stedet for en pære, er det rimelig å tenke at eplet tilfører deg en større nytte enn pæren. Siden folk avslører preferansene sine gjennom atferd og handlemønster, har etterspørselen vår etter varer og tjenester endt opp med å spille en nøkkelrolle som analyseverktøy når økonomer regner på hvordan vi bør disponere knappe ressurser.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
