På spørsmål fra Aftenposten om det norske byråkratiet i praksis er EUs forlengede arm i Norge, svarer professor i statsvitenskap ved Universitetet i Agder, Jarle Trondal, at det ikke er noen tvil om det. Forvaltningen er «føderalisert». En gruppe forskere har i flere tiår stilt tjenestemenn i sentralforvaltningen, fylkesforvaltningen og kommuneforvaltningen spørsmål om de følger signaler fra sine politiske ledere eller retter seg etter det de oppfatter som signaler fra EU-reglene. Trondal, som også er professor ved Arena Senter for Europaforskning, forteller at svaret er entydig: «Alle legger mest vekt på EU-retten». Hvis det er en uklarhet eller konflikt, og politiske ønsker står i strid med det som kreves av EU-retten, så velger de EU. På spørsmål om han vil kalle det illojalitet, svarer han: «Nei. Jeg vil heller si at det er føderalisering, med andre ord lojalitet til et annet nivå.»
Når fler og fler higer etter relativ rikdom, taper alle.
Prangende forbruk
Det er ikke alltid helt opplagt hva økonomer snakker om når de snakker om nytte. En persons nytte, eller grad av velferd, er ikke en kvantifiserbar størrelse som det gir mening å tallfeste. Man kan si noe om hvorvidt en tilstand er bedre enn en annen tilstand, men man kan ikke regne seg fram til hvor mye bedre. Økonomer klarer likevel å nyttiggjøre seg av nyttebegrepet, gjennom å gå ned på individnivå, se hvilke økonomiske valg folk tar og bruke atferden vår til å si noe om hva som presumptivt gir oss økt eller redusert nytte. Kjøper du et eple i stedet for en pære, er det rimelig å tenke at eplet tilfører deg en større nytte enn pæren. Siden folk avslører preferansene sine gjennom atferd og handlemønster, har etterspørselen vår etter varer og tjenester endt opp med å spille en nøkkelrolle som analyseverktøy når økonomer regner på hvordan vi bør disponere knappe ressurser.