I påskedagene en gang på 1960-tallet fikk Kjersti Ericsson en åpenbaring. Det var på fjellet, der slikt gjerne skjer. Åpenbaringen selv var mer prosaisk. En kamerat som ankom hytta litt etter alle andre, hadde vært på topp-ekspedisjon og dratt med seg avansert turmat. Det var en pose pulver som man kunne blande med vann, og potetmos oppsto.
Kjersti Ericsson frykter ikke lenger hyllepapiret i kjøkkenskapene. Men hun frykter at minnet om husmødrene vil bli borte.