Arild Rønsen
Leve aktivisten!
I VG raser den tidligere AUF-eren Hanne Skartveit mot Espen Barth Eide. Utenriksministeren opptrer nemlig «aktivistisk». Skartveit tåler ikke at utenriksministeren stiller de samme kravene til Israel som han gjør til Russland. Hun får følge av Janne Haaland Matlary, som reagerer på at Eide protesterer mot at amerikanske landminer nå sendes til Ukraina – fordi «Norges motstand mot antipersonellminer er velkjent, og at Eide derfor kan spare seg å gå offentlig ut mot at Ukraina tar i bruk våpenet».
Serviliteten lenge leve, sier jeg. Vi skal være forsiktig med å protestere mot at Israel slakter ned 40.000 palestinere, og protester mot landminene – som vil gjøre ukrainsk jord til krigsområde lenge etter at krigen er slutt – er «unødvendig».
Jeg føler meg trygg på at Espen Barth Eide ikke har mye til overs for Mao Zedong, men blar likevel tilbake til Maos artikkel fra 1939:
«Det er bra hvis vi blir angrepet av fienden, for det beviser at vi har trukket ei klar skillelinje mellom fienden og oss. Det er enda bedre hvis fienden angriper oss vilt og svartmaler oss fullstendig uten et eneste forsonlig trekk.»
Eide er ikke mannen verken for overilt forsvar eller angrep, men i dette spørsmålet kan han føle seg trygg.
