Leder

Historisk rike og mektige

I 2015 kåret bladet Money kongen av Maliriket fra 1312 til 1337, Mansa Musa, til historiens aller rikeste person. Musa hadde rik tilgang på gull i en tid hvor gull var det mest ettertraktede metallet. Myten skal ha det til at han blant annet delte ut gullbarrer til Kairos fattige underveis på sin pilegrimsreise til Mekka. Andre personer på lista er Augustus Cæsar, Julius Cæsars grandnevø og den første keiser av Romerriket, samt historiske skikkelser som keiser Shenzong, som styrte det kinesiske Song-dynastiet fra 1067 til sin død i 1085, og keiser Akbar I, som hersket over Mogulimperiet fra 1556 til 1605 og regnes som Sør-Asias største keiser. Blant rikfolkene med kjempeformuer nærmere vår tid finner vi amerikanerne John D. Rockefeller og Andrew Carnegie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.