Leder

Historisk rike og mektige

Mari Skurdal

I 2015 kåret bladet Money kongen av Maliriket fra 1312 til 1337, Mansa Musa, til historiens aller rikeste person. Musa hadde rik tilgang på gull i en tid hvor gull var det mest ettertraktede metallet. Myten skal ha det til at han blant annet delte ut gullbarrer til Kairos fattige underveis på sin pilegrimsreise til Mekka. Andre personer på lista er Augustus Cæsar, Julius Cæsars grandnevø og den første keiser av Romerriket, samt historiske skikkelser som keiser Shenzong, som styrte det kinesiske Song-dynastiet fra 1067 til sin død i 1085, og keiser Akbar I, som hersket over Mogulimperiet fra 1556 til 1605 og regnes som Sør-Asias største keiser. Blant rikfolkene med kjempeformuer nærmere vår tid finner vi amerikanerne John D. Rockefeller og Andrew Carnegie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Velaug Hobbelstad Sælid

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

Lars Vegstein

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein