Den første lederen av Den norske Forfatterforening het Arne Garborg. Han ble valgt på et stiftelsesmøte i Studentersamfundet 1894, og for en nystiftet forening som trengte tyngde og synlighet, kunne det se ut som et genistrek av et valg: Den da 43 år gamle forfatteren var på høyden av forfatterkarrieren, han hadde sentrale verk som «Bondestudentar» og «Trætte mand» bak seg. Han var en toneangivende stemme i offentligheten som ville bidra til at foreningen ble lagt merke til.
Hva skal man si til at Forfatterforeningens leder heller vil være forfatter?