Er det noe liv igjen havbunnen ved årets slutt?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Hvor ille blir 2024?
Er det noe liv igjen havbunnen ved årets slutt?
Allerede abonnent? Logg inn
Samtidig som den liberale verdensordenen krakelerer, går nordmenns identitet i tusen knas. Den ydmyke superhelten. Fredsnasjonen. Humanitær stormakt. Total kollaps. Det begynte for alvor da vi oppdaget at verdens mest åpne og ansvarlige pensjonsfond bidro til å holde morderiske kampfly i toppform. Ups.
Sofie Grønntun NissenAt Norge stiller med celebert stjernelag i Epstein-filene, har blitt møtt med ensidig negativ dekning i norske medier. Vanlige folk er som vanlig ikke det spor bedre. På sosiale medier er språkbruken mot politisk og rojal elite direkte ufin. Akkurat den nisseluende jantelovmentaliteten man kan forvente fra folk som aldri har fått låne privatfly og ikke har en eneste kompis med egen øy. Typisk norsk å være sur. I all sytingen fra kritikerne av at en betydelig andel norsk elite er smurt, og kjørt, av en pedomilliardær, er det lett å glemme alle de positive sidene.
Jo Røed SkårderudInne i Den hvite stall steiler en shetlandsponni og tramper med hovene så tollen flyr. «EU er loosers!» vrinsker han. Den blonde manen står stritt til alle kanter, og spyttet fråder fra munnviken. Med en kraftsalve av et bakspark sender han Ursula von der Leyen med et knas gjennom vinduet av den ovale bås. Canadas enhjørning, Mark Carney, styrter til med bandasje, som han tilbyr alle de blødende Nato-landene. Tilstanden i stallapparatet i Washington er panisk: «Ring Mark! Hent ham hit nå!» Mark Rutte – en vaskeekte, hviskende Robert Redford – er Pentagons eneste håp om å temme villstyringen, for å hindre at Europa forsvinner dypere inn i Kinas favn.
Aurora Sæverud