Signert

Meir enn nokon gong treng vi sterke, til­gjengelege litteraturhus

Eg har ikkje lukkast med å få fram den same lesegleda i mine barn som det eg sjølv hadde. Men har ikkje det offentlege òg eit ansvar?

Illustrasjon: Knut Løvås. Knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås. Knutlvas@gmail.com

Då eg var lita, las eg det meste eg kom over. Eg innbiller meg at inga formidling var nødvendig for min del, ettersom eg var så interessert sjølv. Eg leste teikneseriar, Starlet og Penny, eg var medlem av TL-klubben, eg gjekk på biblioteket, eg var medlem av raud marihøne, blå marihøne og ungdomsbokklubben. Eg leste «Dei må ikkje skyta Garm» og «Bjednekniven» på skulebiblioteket, eg leste «Victoria» av Hamsun frå bokhylla heime, lenge før eg var gamal nok til å forstå noko som helst av den. Ikkje minst leste eg alle bøkene i serien Nord og Sør, som også gjekk på tv med Patrick Swayze som Orry, eg las nok dei bøkene fleire gongar, i alle fall finst dei framleis i ei bokhylle med brun teip på ryggen av minst to av seks bind.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.

Fortidens spøkelser hjemsøker Ukraina.