Kommentar

Forgjen­ge­lighet

Gassflammer minner om slutten på et liv uten sorger.

Wim Wenders’ nye film «Anselm», handler om kunstneren Anselm Kiefer. I løpet av halvannen time gir dokumentarfilmen unike innblikk i en manns storhetsdrømmer og en kulturs forgjengelighet. At Kiefer bruker fragmenter av dikt av Paul Celan i maleriene er kjent fra mange utstillinger. Likevel framstår bildene og skulpturene annerledes når man får se Kiefers metode på nært hold. Filmen viser Kiefer på sykkel gjennom de enorme, labyrintiske fabrikkhallene han benytter som atelier utenfor Paris. Store lerreter passeres i langsomme buer av sykkelen – og kameraet. Kiefers assistenter benytter seg også av gaffeltruck, for eksempel i kompliserte prosesser for å helle flytende bly i passende former. Bly «er for ham historiens plasma, tungt og mykt, samtidig formbart og uforgjengelig,» skriver Thomas Assheuer i Die Zeit i forbindelse med filmen. Bly er historisk sett knyttet til våpen og ammunisjon, etter hvert også som en tydeligere miljøgift etter århundrer med jakt og krig. Grunnstoffet forblir i naturen, metallet er drepende i sin uforgjengelighet. Kiefer har på sin side laget paradoksale verker i bly – fra bøker og bokhyller til fly og hospitalsenger.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kommentar

Broren min står på lista over forskere som fremmer «nymarx­istisk klasse­krigs­pro­pa­ganda».

Dag Solstads utret­te­lige motstand mot samtids­kul­turen føltes umistelig.

Russlands krig mot Ukraina brakte motset­nin­gene i Rødt opp i dagen