Et par minutter kjøring fra sentrum av Karasjok ligger Sámi klinihkka. Det er her, blant høye furutrær, et steinkast fra elva tettstedet har navn etter, at den samiske befolkningen kan få helsehjelp på sitt eget språk.
Responstida til 113 er bra sentralt i Karasjok kommune. Men i postnumrene rundt viser Klassekampens 113-kart at ventetida er mellom 30 og 44 minutter på ambulanse. Deretter venter en reisevei på drøyt tre timer til sykehuset i Hammerfest.
Fra du ringer 113, kan det gå fire timer til du er framme på sykehuset.
Et annet problem for den samiske befolkningen er språket på sykehuset.
Knut Johnsen startet den samiske klinikken i 1987 og er overlege i indremedisin her. Klinikken er ikke ment som et alternativ til sykehusene, men et supplement. Skjer noe akutt, må pasienten sendes den over tre timer lange veien til Hammerfest.
Johnsen er bekymra for hva som skjer i de tilfellene. Tolketjenesten ved sykehusene i Hammerfest og Tromsø stenger klokka ti på kvelden og åpner først klokka åtte på morgenen.
– Det er ikke alltid tolken blir tilkalt, og det er ikke alltid tolk er tilgjengelig. Og det er et stigma å be om tolk. Mange konsultasjoner med eldre og barn kan bli et sjansespill, sier han.
Han sier det går for lite penger til den samiske befolkningens helse.
– Folk som har vært innlagt i Tromsø, kommer ofte hit for å bli forklart hva de har og hva de er blitt operert for. Selv om de har hatt tolk, har de ikke forstått. De fleste er jo ikke akademikere. Det er vanlige folk. Språk er viktig, også for meg, når det er snakk om følelser og sykdom og faenskap, sier legen.
Både ved utredning av demens og ved fireårskontroller har man sett at samisktalende har hatt lavere skår. Dermed havner disse «utenfor normalen», sier Johnsen. Men når man utfører de samme testene på samisk, skårer de innenfor normalen.
– Ta for eksempel folk som har demens og så skal rehabiliteres og behandles. Det blir jo nesten sånn veterinærmedisin å gjøre det på annet enn samisk, sier Johnsen, som mener man risikerer både over- og underbehandling hvis man ikke bruker morsmålet.
Rammes av helsekutt
Avstanden til sykehus er lang for den samiske befolkningen. Mange har derfor slutta seg til kampen for et sykehus i Alta. Et nytt sykehus synes som en fjernere drøm enn noensinne i en periode da Helse Nord tvert om skal legge ned akuttavdelinger og spare én milliard kroner.
Interne Helse Nord-dokumenter tyder på at toppsjef Marit Lind vil gå inn for å legge ned to akuttmottak på Helgeland og fjerne akuttkirurgi i Narvik og Lofoten. Samtidig vil hun styrke akutten i strategisk viktige Kirkenes. Det vil skje ved å legge ned dagkirurgien som finnes i Alta.
Fra 2019 til 2022 ble det gjennomført 494 inngrep i Alta. Den kirurgiske aktiviteten avvikles for å øke aktiviteten ved sykehuset i Kirkenes, heter det i anbefalingen.
Kuttforslaget er stikk i strid med ønsket om et akuttsykehus i Alta, nærmere de samiske kjerneområdene.
Fatal språkforvirring
Også ambulansearbeiderne, som er samisktalende, skulle ønske den samiske befolkningen som bor så langt fra nærmeste sykehus, ble bedre ivaretatt.
– Vi har merket mange ganger at det er tungt å dra fra Hammerfest og gamle mor som ikke snakker norsk. Det finnes faktisk sånne ennå, sier Ole Anthoni Hætta.
«Det er tungt å dra fra Hammerfest og gamle mor som ikke snakker norsk. Det finnes faktisk sånne ennå.»
— Ole Anthoni Hætta, ambulansearbeider
Han jobber i ambulansetjenesten i Kautokeino og har ofte kjørt den lange veien til Hammerfest med pasienter.
– På natta er det ikke tolk. Da er det av og til ganske tungt, og du vet at nå fungerer ikke kommunikasjonen.
David Sara, som jobber i ambulansetjenesten i Karasjok, sier at samisk språkkompetanse er nødvendig. Når han har kjørt med en makker som ikke snakker samisk, har han opplevd å måtte gripe inn.
– La oss si en 70-80-åring, hvis du spør på norsk, så kan det gå galt. Alltid får du svar tilbake. Har du vondt i brystet? Ja. Har du vondt her på høyresida? Ja. Eller venstresida? Ja. Så du vet jo ikke hvor. Du får bare enstavelsesord, og det kan jo være fatalt, sier han.
Både Sara og kollega Dag Nedrejord er samisktalende.
– Ved ansettelse ved Finnmarkssykehuset stiller de krav til kjennskap til samisk kultur og språk, sier Nedrejord.
– Men de trenger ikke kunne det?
– Nei. Det er jo ikke verdt papiret det er skrevet på. Vi føler at det ikke blir vektlagt, sier han.
Samtidig har de fått gjennomslag for et fast tillegg på 400 kroner i måneden for ansatte som snakker samisk.
– Prinsippet er veldig godt. Vi fikk det faktisk gjennom, sier Nedrejord.