En kveld i oktober satt jeg på et hotellrom i Jerusalem, helt utslått av inntrykk, og forsøkte å skrive en reportasje.
I noen dager hadde jeg reist rundt i Israel og Palestina og snakket med folk om den pågående krigen på Gaza. Det var både et sitrende raseri og en avmakt i disse samtalene som var vanskelig å fordøye, særlig fordi man på tv-skjermene i bakgrunnen ofte kunne se vestlige statsledere gi sin velsignelse til krigshandlingene.
Nå satt jeg der på hotellrommet og ville egentlig bare gråte, da jeg så at bokmessa i Frankfurt hadde avlyst et planlagt arrangement med forfatteren Adania Shibli, uten å finne noen annen begrunnelse enn at … hun er palestiner?
Jeg kjente godt til Shibli. Jeg hadde kjøpt den siste romanen hennes på engelsk, men hadde ennå ikke fått lest den. Det at noen aktivt ville nekte henne oppmerksomhet, akkurat da, gjorde at det føltes helt nødvendig å trekke boka ut av hylla da jeg kom hjem til i Oslo.
«En liten detalj» er består av to deler. I den første får vi høre hvordan en gruppe israelske soldater stasjonert i Naqab-ørkenen sommeren 1949 voldtar og dreper en ung palestinsk kvinne.
«Nærheten i avstand bare understreket hvor umulig det var å forstå situasjonen»
Andre del utspiller seg nærmere vår tid. Fortelleren her er en palestinsk kvinne bosatt i Ramallah, som begynner å nøste i denne historien. Hun bestemmer seg for å oppsøke åstedet i det sørlige Israel, noe som byr på en rekke logistiske utfordringer.
Gjennom den nevrotiske kvinnens bestrebelser får vi innblikk i den daglige undertrykkelsen som aldri skaper overskrifter, men også det avtrykket okkupasjonen har satt i et menneskesinn.
Reisa bringer etter hvertden navnløse fortelleren til områdene nær Gazastripa, der det også i boka pågår en militæroperasjon. Hun ser røyken fra bombenedslagene, og møter soldater som «ser ut til at de holder på å gjøre seg klare til et bakkeangrep».
Jeg hadde sett noe lignende da jeg kjørte gjennom det samme området noen uker tidligere. Jeg klarte aldri å skrive om det: Nærheten i avstand bare understreket hvor umulig det var å forstå situasjonen til menneskene på den andre siden, i bunnen av røyksøylene.
Shiblis roman brakte meg mye nærmere den palestinske erfaringen enn jeg kom geografisk, selv om også hennes forteller til slutt velger en vei som hun håper skal lede «langt vekk fra Gaza og alt som snart skal utspille seg der».