Har jeg sett noe liknende? Ja og nei. Tittelen – «Pål Lersveen har ingen venner» – gjør mer enn å bare hinte til en hjerteskjærende ensomhet. For det finnes ikke så mange utstillingslokaler her til lands som kan skryte med takhøyden til hjørnegalleriet på Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), og det er heller ikke særlig ofte noen presterer å utnytte dette maksimalt. Når jeg sier det er høyt under taket, mener jeg ikke tre meter, jeg mener Milano Centrale – det er sykt høyt.
Tørrvittig konseptkunst som den Pål Lersveen demonstrerer på K.U.K., er blitt en sjeldenhet.
Det er ikke snø som faller
