Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Nok er nok

Jeg har stemt på Rødt ved de tre siste valgene hovedsakelig fordi partiet har stått for solidaritet med de som har minst. Ved neste stortingsvalg er det slutt, dersom partiet går inn for skattelette for tre fjerdedeler av befolkningen i et land som flyter av mjølk og honning. Jeg skjønner at vi må få gjort noe med løpske boligpriser i sentrale strøk, men folk flest har et materielt overforbruk som ikke ligner grisen. Det er den fjerdedelen av befolkningen som har minst som sliter med å få endene til å møtes. Nå skjønner jeg ikke lenger hva ledelsen i Rødt tenker på, heller ikke hva de tenker med.

Nav

Er det mulig å lede Nav?

Det var oppsiktsvekkende da Hans Christian Holte måtte gå av som Nav-direktør mot sin vilje forrige uke. Ikke mange, bortsett fra statsråden, mente det var en god løsning. For meg er det åpenbart: Problemet sitter ikke i lederstolen. Det sitter i systemet. Kontrasten er slående: Da trygdeskandalen eksploderte for noen år siden – en feilfortolkning av regelverket som førte til urettmessige fengselsdommer – fikk både Nav-direktøren og ansvarlig statsråd bli sittende. Det var en reell skandale. Denne gangen er det vanskelig å se at lederbytte løser noe som helst. Spørsmålet er: Er det mulig å lede en organisasjon som Nav? Et partnerskap mellom stat og kommune, uten felles lovverk, saksbehandlingssystemer eller tariffavtaler.

Eu

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss. Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side? Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet. Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri. Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer.