Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.