Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

Strengt hemmelig

PST-sjef Beate Gangås skriver i VG 10. februar at PST vil «være tett på» og at det typisk kan dreie seg om brudd på sikkerhetsloven. Da er det betimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor fikk Terje Rød-Larsens mange offentlige krumspring gjennom årene ingen synlige konsekvenser for sikkerhetsklareringen til hans daværende ektefelle, superdiplomaten Mona Juul – som var klarert for «strengt hemmelig»? Jeg har selv vært autorisasjonsansvarlig for sikkerhetsnivået «hemmelig», og det er vanskelig å se for seg at Utenriksdepartementet ikke på et tidspunkt måtte ha vurdert dette som en reell sikkerhetsrisiko. En slik sak ville normalt involvere Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM), og ved høy politisk betydning kunne vurderingen havnet på regjeringsnivå. Dersom konklusjonen var at Norge trengte Mona Juul i FNs sikkerhetsråd, følger det likevel av sikkerhetsloven at det må settes inn «kompenserende risikoreduserende tiltak». Sikkerhetsloven er nettopp samfunnets første forsvar mot korrupsjon, påvirkning og sikkerhetsmessige sårbarheter. Hvem var ansvarlig for opplagte brudd på sikkerhetsloven?.

Ukraina

Hva disku­sjonen handler om

Gro Byrkjeland anklager meg for å «viske ut» forskjellen mellom angriper og offer i Ukrainakrigen (Klassekampen 11. februar). At Russland er angriper er et empirisk faktum som vi gjør klokt i å ta innover oss. Dette har jeg gjort fra første stund, Byrkjeland henviser til og med til en artikkel jeg skrev få dager etter at krigen begynte, og hvor jeg påpekte Russlands folkerettsbrudd. ­Problemet med diskusjoner av denne typen er at noen (les: ­forsvarere av Nato/Vesten) er høyst selektive i ­omgangen med empiriske fakta. De ser ikke og vil ikke snakke om Nato og Norges angrepskriger og forstår ikke, eller vil ikke forstå, at disse krigene har gitt Russland presedens og unnskyldning for også å starte illegitime kriger.

Kunst

Nasjo­nal­mu­seets biled­tepper

I fjor 19.7.25 etterlyste Karl Erik Harr i Klassekampen skulpturer av vår frodige stamme av figurative billedhoggere, skulpturer som var synlige både innenfor og utenfor det gamle Nasjonalgalleriet. Disse skulpturene står nå, ifølge Harr, stuet sammen i kjelleren på det nye Nasjonalmuseet og er til liten opplysning og glede for publikum. Harr er ikke alene om å sette spørsmål ved Nasjonalmuseets prioriteringer. Det gamle Kunstindustrimuseet, som nå er nedlagt, hadde en stor utstilling av norske billedtepper vevd på 16-1700-tallet, de fleste fra Gudbrandsdalen. De hadde gjerne bibelske motiver og representerer gullalderen i norsk billedvev og regnes som vår nasjonale vevskatt (https://kunsthistorie.com). I det nye Nasjonalmuseet henger det tre billedtepper fra denne rike gullalderen. Ifølge tekstingen til billedteppene er de imidlertid ikke vevet i Gudbrandsdalen, ikke en gang i Norge, men i Danmark-Norge. Ifølge Nasjonalmuseet kan de altså like gjerne vært laget på Fyn eller Jylland.