Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Stillingsvern

Svar til Dege

Når landets fremste ekspert på arbeidsrett, Jan Tormod Dege (Klassekampen 3. mars), bruker helgen på å svare to studenter fra Unge Høyre, tyder det på at vi har truffet en nerve. Men i sitt iherdige forsvar for jussen, glemmer Dege hvordan systemet fungerer i virkeligheten. Dege sier at det ikke er komplisert å si opp ansatte. Det er en sannhet med modifikasjoner. Saklig grunn finnes, men terskelen er svært høy. Rettspraksis slår fast at prestasjoner må ligge markant under forventningene.

Iran

Dette handler om mer enn å være for eller mot Pahlavi

Hvorfor tar Pahlavi-tilhengere så stor plass i det norske nyhetsbildet og i det offentlige ordskiftet? Jeg er selv iraner, og siden krigen brøt ut har jeg blitt spurt flere ganger: «Hvilken side står du på?» og «Er du tilhenger av monarkiet?». Pahlavi-supportere er ikke representative for alle iranske stemmer. Nyhetsbildet får det til å virke som om det er to sider av denne saken: enten er du tilhenger av prestestyret, eller så ønsker du at sønnen til sjahen, Reza Pahlavi, skal styre Iran. Situasjonen er mer kompleks og sammensatt enn det, men Pahlavi-tilhengere får det til å virke som det motsatte. Det skal være rom for å være kritisk til monarkiet og samtidig ønske et fritt, demokratisk og selvstendig Iran. Det skal være lov å være kritisk til sjahen og hans sønn, og samtidig sørge over alle livene som har gått tapt under prestestyret. Pahlavi-tilhengere får oss til å tro at hvis du ikke liker sjahen, så liker du ikke demokrati – punktum. Å avfeie sjahens brutale oppførsel mot minoriteter og si at «sønnen hans kommer til å ivareta minoriteters rettigheter», er rett og slett naivt. Denne holdningen finner vi blant Pahlavi-tilhengere, for eksempel de som ble intervjuet i Klassekampen lørdag 7.

Flyktninger

Kan ukrainske menn forskjells­be­handles?

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i utlendingsforskriften §7-5a om midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Forslaget kan innebære at ukrainske menn i alderen 18–60 år som hovedregel ikke omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse, mens andre fortsatt vil ha tilgang til denne forenklede prosedyren. Ordningen ble etablert for å håndtere en ekstraordinær situasjon. Formålet var å sikre rask behandling av et stort antall mennesker på flukt fra krig. I stedet for individuell asylbehandling kunne man gi midlertidig kollektiv beskyttelse. Myndighetenes mål kan være å redusere ankomstnivået og sikre kapasiteten i mottakssystemet. Det kan være et legitimt hensyn. Likevel oppstår et grunnleggende spørsmål dersom én gruppe fortsatt får tilgang til ordningen, mens en annen gruppe utelukkes utelukkende på grunn av kjønn: Er dette forenlig med prinsippet om likebehandling? Grunnloven §98 slår fast at alle er like for loven og at usaklig forskjellsbehandling ikke er tillatt. Det samme prinsippet følger av likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr direkte diskriminering på grunn av kjønn med mindre forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Også internasjonale menneskerettigheter er relevante. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 må forskjellsbehandling basert på kjønn begrunnes med særlig tungtveiende grunner. Dersom målet er å begrense antallet søkere, oppstår også spørsmålet om dette kunne oppnås gjennom mer kjønnsnøytrale tiltak. Forslaget innebærer ikke at noen mister retten til å søke individuell asylbeskyttelse.