Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Nå vil vi ha vår 1994-opplevelse

I går skjedde noe mange av oss bare har hørt foreldrene våre snakke om: Norge slo Brasil i en tellende fotballkamp. Sist det skjedde var i 1998. For en hel generasjon har seieren over Brasil vært en historie fortalt rundt middagsbordet – et «du skulle vært der»-øyeblikk. Nå fikk vi endelig vårt eget. Det fikk meg til å tenke på noe helt annet. Det er nemlig ikke bare fotballhistorien vi unge har hørt om, men aldri fått oppleve selv. Den siste folkeavstemningen om EU ble holdt i 1994. De som stemte da, er i dag foreldre og besteforeldre.

Nrk

Troen på mangfold ender i enfold

Som prosjektleder for anmeldelser i NRK slår Rune Håkonsen fast at det ikke er noen motsetning mellom faglig fundert kritikk og kritikk som når mange. Slik kommenterer han i Klassekampen 3. juli bekymringen mange reiser i forbindelse med debatten rundt NRKs stadig svekkede kultur- og kritikervirksomhet. Håkonsen peker på selve kjernen i problemet, nemlig den håpløse vrangforestillingen om at det ikke er noen motsetning mellom det å gå i dybden og det å nå mange – en tanke om at kultur er en vare med et såkalt innhold som uansett alle skal kunne forstå og ha glede av. Slik er det selvsagt ikke. Behovene er forskjellig og kulturen mangfoldig. Håkonsen ser helt bort fra at opplevelse er avhengig av hva man selv investerer for å forstå de mange lagene i kultur. Det du bruker tid på og fordyper deg i åpner for større og sterkere deltakelse, men det krever innsats.

Kina

Pastor sett fri

Klassekampen trykte 6. juli innlegget mitt «Nikkedokke eller motrøyst?» om den norske regjeringa i møte med Kinas utanriksminister Wang Yi på besøk i Oslo same dag. I innlegget skreiv eg om fleire væpna politiaksjonar mot uregistrerte kyrkjer i Kina, mellom anna Zion-kyrkja som har hatt hovudsete i Beijing. Etter at innlegget var sendt til trykkeriet, kom det laurdag melding om at pastor Ezra Jin i Zion-kyrkja same dag var komen til USA. Han var sett fri etter ein avtale mellom presidentane Donald Trump og Xi Jinping, som ein gest på den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. Eg er svært glad for at pastor Ezra Jin er sett fri.