Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.