Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Full­skala­krig?

Nesten litt tragikomisk hvor selvhøytidelig og begeistret folk blir når de får anledning til å bruke det nye moteordet; Fullskalakrig i media om Russlands angrep på Ukraina. (Når våre allierte bomber andre nasjoner heter det visstnok preventive angrep nå for tiden?) Er litt usikker på om folk har glemt eller fortrengt at Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og at et angrep i FULL SKALA antakelig ville ha utslettet hele Ukraina fullstendig.

Skole

Under­graving av formåls­pa­ra­graf?

I 2008 uttrykte Utdanningsforbundet lettelse og glede over at norske skolers formålsparagraf ikke lenger skulle forplikte til å gi elevene en «kristen og moralsk oppseding», etter stortingsvedtak om endring desember samme år. 12. mars 2026 meldes det i flere kanaler at Stortinget vedtar at skoler pålegges å tilby barn skolegudstjeneste. Vedtaket kom etter et forslag fra KrF, ved representantene Ystebø, Røse og Askjer. Vedtatt med 52 mot 50 stemmer (KrF, H, Sp og Frp for). Undertegnede har ikke noe prinsipielt imot verken kristendom eller religioner. En gudstjeneste i Den norske kirke har knapt noe skadepotensial for barn i dag.

Arbeid

Sosial­ar­bei­dernes uke

Denne uka er det sosialarbeideruka. Den markerer arbeidet til titusenvis av sosialarbeidere over hele landet – barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – som hver dag jobber for at mennesker skal få bedre liv og flere muligheter. Sosialarbeidere jobber ofte med det du ikke legger merke til før det blir borte. Arbeidet skjer tett på mennesker og lokalsamfunn, og mye av det handler om forebygging. Våre medlemmer er ute i ungdomsmiljøer og følger opp ungdommer som trenger støtte. De bidrar til å skape gode klassemiljøer slik at elever kan lære og trives på skolen. På helsestasjoner møter de familier som trenger hjelp til å håndtere økonomi, arbeid eller andre utfordringer, slik at barna får et best mulig utgangspunkt i livet. Faglig og systematisk forebygging sparer ikke bare samfunnet for store kostnader på sikt.