Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnevern

Barnets stemme

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Derfor ser jeg ikke «Fjord» først og fremst som en historie om religion, eller med henblikk på om barnevernet fremstilles riktig eller galt. Jeg ser en historie om makt. Om hva som skjer med barnets stemme når barnet står under de voksnes definisjonsmakt. «Den som elsker sine barn, tukter dem». Uttalelsen traff hardt da jeg så filmen.

Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.