Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ny postlov

Postom­bæring er også beredskap

Du har kanskje ikke tenkt på det, men det at det at vi har postdistribusjon gitte dager i uka til alle husstander i hele landet er en viktig del av vår beredskap. LO mener at det å avvikle over halvparten av alle postbud i Norge svekker trygghet og beredskap i folks hverdagsliv. 2026 er totalberedskapens år. Budskapet fra totalberedskapskommisjonen var at Norge står overfor et mer komplekst og alvorlig risikobilde enn tidligere, preget av stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer. Dette krever en styrket totalberedskap – et helhetlig system som omfatter både sivile og militære ressurser, og som bygger på samfunnets motstandskraft og befolkningens egenberedskap. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig på at beredskapsaktørene må finne hverandre. Den største feilen vi da kan gjøre er å fjerne muligheter før de reelt er vurdert, og før aktørene har funnet hverandre. Et konkret eksempel på en slik tapt mulighet er forslaget til ny postlov som samferdselsdepartementet har lagt fram. Per i dag handler beredskap til innbyggerne i stor grad om å sikre at den enkelte bygger egenberedskap for å kunne dekke egne behov inntil syv dager.

Skattelister

Triste lister

Så er vi der igjen. Norske aviser offentliggjør hvem tjente mest, hvem hadde størst formue, hvem skattet mest og i hvilken bydel bor de rikeste. Jeg tenker at dette er lite interessant journalistikk, og at vi som lesere burde vært spart. Avisene hevder at denne informasjonen gir mange leser likes og at det er det publikum vil lese, «Høna eller egget», tenker jeg. Tenk om avisene heller kunne lage en liste over årets mest gavmilde, snilleste, omsorgsfulle eller hjelpende mennesker i ditt nærområde. Men det er jo ikke i tiden, da alt dreier seg om penger, rikdom, karriere, økonomisk vellykket, i hvertfall inntil døden rammer oss. Da er vi alle like. Har til og med fått med meg at milliardærer kan dø!.

Venstresida

RK er ikke mot ­demokrati, tvert imot

Klassekampen publiserte 27. november et intervju med Amrit Kaur. Her blir Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK) beskrevet som «ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig». Dette er en rein fabrikasjon, da RK ikke er mot verken valg eller demokrati. Vår kritikk av det eksisterende borgerlige demokratiet er at det ikke er reelt demokratisk, og det store flertallet av befolkningen er systematisk ekskludert fra de viktigste avgjørelsene i samfunnet. Vi er for arbeidervelde, der arbeiderklassen tar makten over alle områder av samfunnet. Vi ønsker bredere aktiv demokratisk deltakelse enn i dag, for eksempel ved at: Det kunstige skillet mellom økonomi og politikk oppheves.