Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunstig intelligens

Merk KI-over­set­telser

Nå diskuterer vi om KI bør nevnes som medoversetter av Heated Rivalry og hvordan det bør i tilfelle markeres. Og det er fantastisk! Men hva med alle de andre tekstene som oversettes? Tekniske dokumenter, kontrakter og pakningsvedlegg oversettes hele tiden og de er ikke synlig merket – ingen navn på oversetteren eller oversetterbyrået, ingen informasjon om hjelpemidlene som er brukt (for eksempel KI) eller om hvem som er ansvarlig for oversettelsen. De fleste tekster vurderes ikke som kreative tekster, men risikoen er høyere når slike tekster oversettes feil. Derfor bør det alltid være synlig merket når vi leser en oversettelse og det bør også stå hvem eller hva var involvert. Ville du stole du på et pakningsvedlegg som ble oversatt av et KI-system uten at en profesjonell oversetter har kvalitetssikret det? Sannsynligvis ikke. Men vet vi som bruker oversettelser hver dag hvordan de ble produsert? Nei. Hvis KI brukes som hjelpemiddel for oversettelse bør det blir synlig – på alle tekstene.

Likestilling

Like­stil­ling som null­sum­spill

Jørn Ljunggren har rett i at unge menn ikke nødvendigvis er mot likestilling. I det store har vi høy oppslutning om likestilling i Norge, men nyansering må ikke bli bagatellisering. Kunnskapsgrunnlaget peker på økende spenninger: et kjønnsgap blant unge i synet på om likestilling bør videreføres, større oppslutning blant unge menn i synet på at likestillingen har kommet langt nok, og en offentlighet der algoritmestyrte plattformer eksponerer kvinner og menn for ulike narrativer om kjønn, kropp, familie og arbeid. Når verdikonservative aktører i tillegg i økende grad setter premissene for likestillingsdebatten, holder det ikke kun å vise til bred støtte til likestillingsprosjektet. Det er ikke spesielt beroligende at 36 prosent av unge menn mener likestillingspolitikken bør videreføres, mot nær 75 prosent av unge kvinner. Det vanligste svaret blant unge menn er at likestillingen har kommet langt nok, og én av fem mener den har gått for langt. Det er ikke trivielt.

Kronprinsesse mette-marit

Åpent brev til Biblio­teks­for­eningens styre

Bibliotekene er det norske folks stolte kulturarv. Litteraturen skal finnes i barnehager, skoler, universiteter, samlingssteder og fengsler og være fri for alle til å bruke. Det som står i bøkene, det er forfatterens verk og ansvar. Gjennom historien har det vist seg at politisk, religiøs og moralsk dom ikke betyr så mye etter som årene går. Skjønnlitteraturen er fri. Du kan være likegyldig til den, du kan hate eller elske den som du vil. I Norge har vi vært så heldig å ha en kronprinsesse som elsker litteratur. Og hun viser det, ikke fordi hun er kronprinsesse, men for at hun er et menneske med slike interesser.