Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Skattelette

Pensjonist­fellen

Høyre vil gi tusen kroner måneden i skattelette til de som jobber, mens vi som er pensjonister ikke skal få noe. Lurer på hvor mange tusen pensjonister som hver måned fram til valget vil melde flytting fra Høyre til FrP?.

Studentøkonomi

Hvorfor stemmer studenter Frp?

En fjerdedel av norske studenter ville stemt Frp. Gruppen som vanligvis heller mot venstresiden, har plutselig et ytre-høyre parti som sitt største. Jeg har reflektert grundig rundt dette, tatt på meg forskerbrillene og kommet frem til flere hypoteser. Hypotese 1. Studenter er leie av å studere.Utdanning innebærer utallige timer på lesesal, tidlige morgener i tørre forelesninger, og angstfylte eksamensperioder. Selvfølgelig vil flere studenter bli lei av studieløpet, ønske det over så kjapt som mulig. Men man kan jo ikke bare avslutte studiene sine uten videre, det er både feigt og du sitter igjen med mer lån og mindre stipend.

Boligpolitikk

Utleierne raner Lånekassen

Hvor mye av lånekassens studiestøtte går rett i lomma på rike utleiere? For ikke å snakke om hvor mye av studentenes lån som går til å nedbetale utleieres lån? Norsk Studentorganisasjon melder at det mangler 14.000 studentboliger for å oppnå det ganske forsiktige målet om at 1 av 5 studenter skal kunne bo i studentboliger. Per nå er fullt lån og stipend for et studieår på Universitetet 166.859 kr. 66.744 i stipend og 100.115 i lån. Hvis vi tar utgangspunkt i min egen leie på 5700 kr i måneden (som er betydelig lavere enn dagens markedspris) så betaler jeg 68.400 kroner i året for å bo, utenom strøm og internett. Dette går rett i lomma på en mangemillionær, og som vi kan se fra regnestykket så er det hele stipendet, pluss litt av lånet. Resten, som da blir mitt lån, er det jeg må bruke til å kjøpe mat, strøm, nett, bussbillett og alt annet man trenger. Som vi vet (og som vi kan se av tallet 166.859 kr i året) så er ikke lånekassens bidrag nok til at studenter kan overleve, så 9 av 10 studenter har lønnet arbeid ved siden av studiene. De må altså jobbe for å ha råd til å overleve, siden alle stipendpengene går rett i lomma på utleierne deres. Utleierne er et eksempel på privatpersoner med sugerør ned i statskassa. Man kan så klart skylde litt på det offentlige selv.