Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Utlån av paraplyer

Frankrikes atomvåpenprogram ble utviklet av Charles de Gaulle etter at han kom til makten i 1958. Hovedmålet var å frigjøre Frankrike fra avhengigheten av USA. Da dette var oppnådd, kunne han i 1967 trekke landet ut av Natos integrerte militære struktur og be amerikanerne forlate sine baser i Frankrike. De Gaulle visste at Frankrike aldri kunne måle seg med USA og Sovjetunionen, men landet skulle være sterkt nok til å avskrekke enhver potensiell angriper. Fra de Gaulle og frem til Macrons nylige uttalelser har den franske avskrekkingsdoktrinen utelukkende hatt som formål å forsvare det nasjonale kjerne­territoriet mot enhver aggressor. Denne doktrinen ble kommunisert tydelig og konsekvent gjennom flere tiår, noe som var avgjørende for dens troverdighet. En troverdig avskrekkingsdoktrine forutsetter ikke bare teknisk atomvåpenkapasitet, men også industriell styrke, konvensjonelle forsvarsstyrker og et aktivt diplomati.

Bistand

Bistand er ikke løsningen – men fortsatt nødvendig

Utviklingen i norsk bistandspolitikk er urovekkende. En stadig større andel av bistandsbudsjettet bindes opp i flyktningutgifter i Norge og støtte til Ukraina, mens bare 54 prosent går til de ­fattigste landene. I forslaget til revidert nasjonal­budsjett flyttes 655 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til økte utgifter til ukrainske flyktninger i Norge. Det er et tydelig politisk signal om nedprioritering av de mest sårbare landene. Høyre og Frp har tatt til orde for betydelige kutt. Ambisjonen om global omfordeling er blitt svakere også på venstresida. De store spørsmålene om imperialisme, makt, avhengighet og ulik utvikling prioriteres ikke på venstresiden.

Kollektivtransport

Se til Sverige: Kutt kollek­tiv­pri­sene, Støre!

Mens norske kollektivpriser har steget år etter år, tar Sverige nå et kraftfullt grep i møte med energikrisen: De halverer prisen på månedskort for kollektivreisende. Det bør være en vekker for Norge. Når selv høyresiden i Sverige ser behovet for å gjøre kollektivtransport billigere, er det vanskelig å forstå hvorfor Jonas Gahr Støre og regjeringen fortsatt nøler. I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Likevel har Sp gått sammen med Høyre og Frp for å gjøre bensin billigere. Samtidig har prisene på kollektivtransport, som mange med dårlig råd er helt avhengige av, økt langt mer enn bensinprisene. Det er en skjevhet som må rettes opp. Når drivstoffprisene nå er lavere enn på fem år, gir det ingen mening å bruke milliarder på å forlenge avgiftskuttet på drivstoff. De pengene bør heller brukes på billigere og bedre kollektivtransport, ladeinfrastruktur og tiltak som gjør det enklere å velge miljøvennlig.