Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Atomav­skrekking

Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De av­viklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022. Ville det skjedd hvis Ukraina fortsatt hadde atomvåpen? Jeg sterk motstander av atomvåpen, men dagens situasjon viser at ensidig nedrustning ikke gjør verden tryggere.

Sivilsamfunn

Støre må lese Gramsci!

Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».

Fotball-vm

Bom, Døving

I et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.