Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Historie

Mør­stadskat­ten på Rena – om dens mulige opphav

Gjennom flere meldinger og omtale i forskning.no har det kommet frem et vell av opplysninger om et av tidenes mest oppsiktsvekkende myntfunn fra vikingtiden i Norge – på Hedmark, nærmere bestemt i Rena i Åmot kommune. Funnet, som er et av de største i Europa i sitt slag, teller mer enn 4000 mynter fra om lag 980–1040. Det vekker oppsikt også i internasjonale medier. Noen forskere har uttalt at funnet er en viktig påvisning av at et norsk myntsystem var i rask utvikling omkring 1040-tallet. Nedgravingen av myntene har skjedd under kong Harald Hardrådes kongedømme fra 1046 til 1066. Man regner med at slik «jordfesting» av økonomiske skatter var en vanlig metode for velstående høvdinger. Slik kunne de skjule sine rikdommer fra tyver, ran og grådige myndigheter (konger).

Ulikhet

Gene­ra­sjons­gapet

Kristin Clemet (Aftenposten, 3. mai) bruker økonomen Daniel Waldenström til å forsvare det som på norsk omtales som sildreteorien: konsentrert rikdom på toppen kommer alle til gode, til slutt. Mari Skurdal pirker klokt i dette i Klassekampens leder 8. mai. Men ett poeng mangler. Waldenström bruker som bevis for økonomisk utjevning at flere nå eier bolig og sparer i pensjonsfond. Men det er snarere et resultat av politikk som grep inn da markedet sviktet, og ikke en følge av en nyliberal uregulert økonomi.

Nav

Drømmen som brast

Per Olaf Lundteigen etterlyser en ny Nav-reform i Klassekampen 22. mai. Han ber om at «de statlig, lokalt ansatte på Nav kontorene, må få myndighet til å behandle slike saker.» Jeg har funnet fram referatet fra 20. mars 2007 – den dagen Stortinget enstemmig vedtok Nav-reformen. Saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet sa: «Et av de største inntrykkene fikk i hvert fall jeg da vi var på New Zealand og ble fortalt hvilke frihetsgrader en hadde ved det lokale Nav-kontoret der, hvor saksbehandleren fortalte om damen som kom inn og kunne få jobb over helgen på kontor, og som ble så lang i maska fordi hun ikke hadde klær nok. Da lukket saksbehandleren pc-en og gikk ut og kjøpte drakt, slik at damen kunne begynne på jobb.