Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

USA truer norsk suve­re­nitet

Så har president Donald Trump endelig gjort det helt klart hva hans intervensjonstrusler mot Venezuela i bunn og grunn dreier seg om. Den falske omveien om narkobekjempelse er nå erstattet av en påstand om at Venezuelas fullt ut konstitusjonelle nasjonalisering av amerikanske oljeselskaper i 1976 egentlig var «tjuveri» utført av det som nå er en terrorstat, og at USA krever disse «oljerettighetene, landet og andre eiendeler» tilbake. Jeg skrev selv min hovedoppgave i statsvitenskap om denne nasjonaliseringen, som et eksempel på økonomisk nasjonalisme på 1970-tallet. Det var en høyst legal prosess, basert på omfattende forhandlinger med alle de største USA-baserte oljeselskapene, som alle fortsatte sin virksomhet i landet med stor fortjeneste, basert på disse avtalene. Det som virkelig er i strid med internasjonal rett, er piratvirksomheten USA nå bedriver mot Venezuelas oljetankere. Chevron driver fortsatt produksjon og eksport av olje til USA, innimellom beslaglagte oljetankere. Slik oppfører altså vår fremste sikkerhetsgarantist seg. Med den internasjonale rettslogikken USAs president nå anvender, er det all grunn til å spørre seg hva han har å si om måten Norge etablerte nasjonal kontroll over oljevirksomheten på i tiåret før Venezuela gjorde det, der mange av de samme USA-selskapene var avgjørende for å starte produksjon. Venezuelas daværende sosialdemokratiske president Carlos Andrés Pertez la aldri skjul på at han anså den norske oljemodellen som et forbilde. Kanskje det nå er på tide at vår statsminister slutter å bagatellisere USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kuriøs MAGA-retorikk og innser at den amerikanske presidenten mener det han sier, og omsetter det i praktisk handling.

Nav

Ei forhasta skilsmisse

Nav blei oppretta i 2006, og spørsmål om organisering er no sett på dagsorden. Vi vil argumentere mot å sende 20-års jubilanten ut i skilsmålsforhandlingar utan mekling, slik mellom anna Senterpartiet tilsynelatande har teke til orde for. I sitt forslag til todeling er pensjon og trygd i ein organisasjon, medan arbeid og aktivitet i ein annan. I Klassekampen nyleg argumenterte Kåre Hagen for å dele opp Nav i ein statleg og ein kommunal del. Før ekteskap kan oppløysast, dersom paret har omsorg for born, må foreldra til mekling. Ein essensiell faktor i mekling er å klarlegge situasjon, fakta og følelsar. Å diskutere «å splitte opp Nav» før vi har fått kasta lys over og blitt einige om kva som faktisk er problemet, og kva som er målet med endringar, er prematurt.

Terror

Iran og antise­mit­tismen

Terrorangrepet 14. desember mot en Hanukka-feiring i Sydney, der minst 16 mennesker ble drept og titalls andre såret, har igjen satt søkelyset på trusler mot jødiske samfunn utenfor Midtøsten. Mens etterforskningen av gjerningspersonene fortsatt pågår, stilles det i politiske og mediale kretser spørsmål ved om Den islamske republikken Iran kan ha spilt en indirekte rolle. Mistanken bygger ikke på bekreftede bevis, men på Irans lange historikk med ideologisk antisemittisme og tidligere angrep mot jødiske mål i utlandet som har blitt knyttet til Teheran. Antisemittisme i Den islamske republikken er ikke et randfenomen. Den har vært en integrert del av regimets politisk-ideologiske prosjekt siden revolusjonen i 1979. Slagord som «utslettelsen av Israel» og «kampen mot jødedommen» har i flere tiår vært gjentatt av Irans øverste ledelse, i statlige medier og i regimetilknyttede institusjoner.