Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

Fair fight?

Gisle Selnes og Eirik Løkke har hatt ein passiar om blant annet «rigginga» av nominasjonsvalet til demokratane i 2016. Etter litt feilsitering kulminerer Løkke med å seia at han ikkje «finner overbevisende dokumentasjon på, er at de lyktes med å manipulere velgerne til fordel for Clinton og dermed påvirket utfallet i avgjørende grad.» Det er interessant å dra dette som hovudkonklusjon. Valforsking vil veldig sjeldan hevda at den eine eller andre faktoren åleine er avgjerande. Eg vil seia at ei relevant tolking av at «DNS rigga valkampen til fordel for Clinton» må vera at «DNC greip inn i valet til fordel for Clinton på ein utilbørleg måte, i strid med ideal om eit fritt og rettvist val». Og dette synest dokumentert bortanfor all tvil. Løkke sitt «krav» til å måtta påvisa at dette «avgjorde» valet er umogleg å oppfylla uansett utan å vera inne i hovudet til millionar av veljarar. Argumentet synest å vera: «Det er lite interessant om nokon juksa, dersom ein ikkje kan påvisa at dette var avgjerande for utfallet.» Eit slikt nivå på krava ville skapa spennande tilstandar om det vart lagt til grunn. I media syntest det som gitt at Hillary skulle vinna.

Ukraina

Når bøker brenner

Tall gjør ikke alltid inntrykk. Men noen ganger er de så store at de blir et bilde. I løpet av de siste to månedene ble rundt ti millioner bøker ødelagt og brent i presise russiske angrep mot ukrainske forlag og trykkeriinfrastruktur, ifølge tall fra Det ukrainske bokinstituttet. Det tilsvarer omtrent hele det norske boksalget i 2025 (ifølge tall fra Bokhandlerforeningen ble det solgt 7,9 millioner papirbøker i Norge i løpet av året). Noen bruker ordet «bibliocide». IPA (den internasjonale forleggerorganisasjonen) har fordømt angrepene og gått ut med en appell om internasjonal støtte til de ukrainske forlagene. Noen forholder seg tause.

Eldreomsorg

Fakta­re­sistent byråd

I Klassekampen 22. august gir Jon Reidar Øyan, Aps medlem i Oslos helse- og sosialutvalg, et konkret innblikk i byrådets unnvikende håndtering av de pårørendes alarmerende opplysninger om uverdige forhold ved Uranienborghjemmet sykehjem, drevet av Smartlegen. Selv har jeg fulgt helse- og sosialutvalgets møter på tv, og sett hvordan helsebyråd Oluf Ulseth avviser dokumenterte fakta og hevder at driften er forsvarlig. Han hevder sågar at innført digitalt tilsyn bedrer pasientsikkerheten, når det opplyses i et møte om en beboer som har ligget seks timer i urin og avføring uten tilsyn. Situasjonen blir ikke bedre når også Sykehjemsetaten er med på å bagatellisere problemene. Ifølge helsebyråden er Sykehjemsetaten hans kilde når han hevder at driften ved Uranienborghjemmet er forsvarlig. Han har ingen egen oppfatning. Vi trenger mer offentlighet om hvordan sykehjem administreres og drives i Oslo. Som tidligere medlem av Det sentrale eldreråd har jeg fulgt problemene i eldreomsorgen på nært hold i mange år. Privatisering av sykehjem skjer via anbudskonkurranse.