Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Ensidig Iran-dekning

Hver gang iranere går ut i gatene for å protestere for sine rettigheter, skaper eksiliranere mye oppstyr, vestlige medier lager store reportasjer, og vestlige politikere begynner å blande seg inn. Det skader ofte det iranske folket mer enn det hjelper. Enkelte vestlige politikere og eksiliranere kritiserer iranske myndigheter for å arrestere «fredelige demonstranter» uten å ha nok og korrekt informasjon. Ofte er det ikke slik at folk blir arrestert eller henrettet for å delta i fredelige demonstrasjoner, som vestlige medier påstår. Mange av oss iranere blir rasende over hykleriet, og myndighetene i Iran reagerer på samme måte. Enten er vestlige politikere og journalister uvitende, eller så later de som de ikke kjenner fakta og bare gjentar løgnene som opposisjonsgrupper og enkelte land sprer. I en slik situasjon blir iranere som har gått ut i gatene for å kjempe, redde for utenlandsk innblanding og gjentagelse av det som skjedde i Libya, Irak, Afghanistan og så videre. En annen viktig faktor er at når eksiliranere og vestlige politikere blander seg inn, blir iranske myndigheter mer mistenksomme overfor demonstrantene og prøver å slå ned på protestene. Denne dynamikken har blitt gjentatt flere ganger.

Atomvåpen

En farligere atom­vå­pen­si­tuasjon

Den USA-ledede «verdensordenen» etter 1945 er i oppløsning, slik Canadas statsminister Mark Carney påpekte i Davo og vakte betydelig oppmerksomhet. Mindre omtalt er sammenbruddet i rettsordenen som i et halvt århundre har regulert strategiske atomvåpen og dempet opprustningen mellom USA og Russland. Det er langt mer alvorlig. New START, den siste gjenværende bilaterale avtalen som begrenser de strategiske atomarsenalene til USA og Russland, utløper nemlig 5. februar 2026 og blir neppe forlenget. Dermed vil det for første gang siden SALT I-avtalen i 1972 ikke være noen rettslig bindende begrensning på de to statenes strategiske atomstyrker. SALT I var den første store bilaterale avtalen for rustningskontroll mellom USA og Sovjetunionen og et vendepunkt i den kalde krigens våpenkappløp. Fra SALT I til New START i 2011 besto det, med få avbrudd, et sammenhengende regime for begrensning av strategiske kjernevåpen mellom Washington og Moskva. New START påla partene kvantitative tak på maksimalt 1550 utplasserte strategiske stridshoder og etablerte et omfattende verifikasjonssystem med inspeksjoner, varslinger og gjensidig datadeling.

Kina

En frihandels­avtale med Kina?

Trond Giske vil ha forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina i gang igjen, kan vi lese i gårsdagens Klassekampen. Motivet skal være behovet for en regelstyrt handel. Da er Kina feil partner. Det er vanskelig å peke på noen som har gjort mer for å rasere regelverket enn Kina, men i motsetning til Trump, foregår det i det stille. Bare sjeldent når det avisenes forside. Starten var medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001. Da forpliktet den kinesiske ledelsen seg til å fjerne subsidier, handelshindre og til å unngå å bruke handel som et politisk virkemiddel.