Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Slemmeste gutt på sovesal 1

Vi feirer jul i vår rolige sovesal av verden og slipper å oppleve verdens elendighet enn så lenge. Men kunne vi ikke benytte julen til å kvitte oss med noen av våre verste holdninger? Det sitter folk på Trandum i julen som høyst sannsynlig sendes ut til tortur og henrettelse mens vi feirer. Djevelprestene i Iran tar ikke juleferie. De har nettopp fengslet fredsprisvinner Narges Hammadi på nytt, og hun kommer neppe ut i live. De venter også på konvertitter fra Norge som har fått avslag på oppholdstillatelse. Mens flere land i Europa har stoppet all utsendelse av asylsøkere fra Iran, ­fortsetter Norge sin tvilsomme politikk. Jeg har nettopp kontaktet UDI for å høre om man drøfter den forverrede situasjonen i Iran, men verken her eller andre steder i Norge står dette på timeplanen.

Agenda og manifest

Naivt forslag

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne man lese at LO-topp Christopher Beckham ønsker å slå sammen tenketanken Agenda med Manifest Media. Agenda med Ap-profil og Manifest med utspring i Rødt. LO-toppene, som bestemmer det meste, er ikke spesielt radikale. Ap er heller ikke spesielt radikalt. De ønsker altså å legge under seg et medium som er populært og mer venstreorientert. Håper det ikke blir virkelighet.

Historie

Hvem er «vi»?

Tore Linné Eriksen skriver i Klassekampen mandag 22. desember under overskriften «Var vi en kolonimakt?». Spørsmålet framstår som retorisk i og med redaksjonens ingress «Norge tjente gode penger på kolonisering, oversjøisk handel og slavetransport». Eriksen skriver i artikkelen blant annet at Danmark-Norge hadde slavefort på Gullkysten, og omtaler den dansk-norske forbindelsen på 1600- og 1700-tallet som et dobbeltmonarki. Jeg er ikke fagmann, men begrepet «Danmark-Norge» er så vidt jeg veit av nyere dato. Jeg mistenker at det har bakgrunn i norsk nasjonalromantisk stolthet og selvstendighetstrang på 1800-tallet. Ifølge min folkeskolelærdom inngikk Norge i den danske helstaten i perioden Eriksen omtaler, og var ikke lenger del av noen personalunion, langt mindre den ene parten i et dobbeltkongedømme.