Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chemring nobel

Akutt behov – i 2032?

Forsvarsdepartementet har et «akutt og tidskritisk» behov for å tvinge gjennom Chemring Nobel-utbyggingen på Hurum gjennom statlig reguleringsplan. Regjeringen bruker den akutte sikkerhetssituasjonen i Europa og Natos behov for å fylle opp våpenlagrene som påskudd. Det er et ubestridelig faktum at krigen i Ukraina presser den vestlige kapasiteten. Men hvor tidskritisk er egentlig en utbygging som sannsynligvis vil stå ferdig i 2032? Det bør nevnes at 2032 er et optimistisk anslag, som forutsetter at planleggingen ikke møter det notoriske byråkratiet. Statlige «hasteprosjekter» ender ofte med vesentlige forsinkelser, som ved gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, som utløste en langvarig og byråkratisk planprosess. I planinitiativet fra Asker kommune fremkommer det at Chemring Nobel eksporterer over 95 prosent av sin produksjon av høyeksplosiver til Europa og Nord-Amerika. Dette handler med andre ord i stor grad om privat, kommersiell vekst og eksport, pakket inn i statlig retorikk. Mens Chemring Nobel opplever en opptur, sitter lokalsamfunnet igjen med konsekvensene.

Eldreomsorg

Hjemme­bo­ende eldre har mindre kontroll

Vi blir flere eldre, de eldre skal bo hjemme lenger og det er få sykehjemsplasser. Ifølge politikerne skal eldre motta tjenester i hjemmet for å ha mest mulig kontroll over hverdagen. Forskning viser derimot at eldre som mottar hjemmetjenester har betydelig mindre kontroll over hverdagen enn de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig. I den første store norske studien av kontroll over hverdagen, fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, har vi intervjuet 414 eldre brukere i tre kommuner på Østlandet. Vi har også hatt samtaler med pårørende og ansatte og gjort observasjoner. Resultatene viser at en tredjedel av eldre som mottar hjemmetjenester opplever lite eller ingen kontroll over hverdagen. Og at hjemmetjenestemottakere har betydelig dårligere kontroll over hverdagen enn de som bor i omsorgsbolig og på sykehjem, selv om de er yngre, har bedre fysisk og kognitiv fungering og mer kontakt med familie og venner Årsaken er sammensatt. Bakgrunnen ligger i at hverdagen deres har endret seg: De har gått fra å klare ting selv til å være avhengig av hjelp.

Drosjenæringen

Full gass uten styring

Statssekretær Jakob Vorren skriver i Klassekampen 16. juni at regjeringen gir «full gass» i drosjenæringen. Full gass hjelper lite når styringen mangler. Ap lovet før stortingsvalget i 2021 å rydde opp i drosjenæringen innen hundre dager. Over 1700 dager senere har regjeringen fortsatt ikke iverksatt det viktigste kontrollsporet for hvit økonomi og seriøs drosjenæring. Vorren trenger ingen ny utredning for å vite hva Stortinget vedtok i juni i fjor: Bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i «kontrollutrustningen», og denne skal ha fast tilknytning til bilen. I dag betyr det i praksis taksameteret, fordi det ikke finnes noe godkjent alternativ.