Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oslo

Høyre kutter fordi de vil, ikke fordi de må

Byrådslederen i Oslo er dypt fornærmet over at byens milliardoverskudd ikke møtes med folkefest på Rådhusplassen. Han hopper bukk over at det er enkelt å få overskudd når du gjennomfører de mest dramatiske velferdskuttene i Oslos nyere historie. Milliardoverskuddet kommer takket være det at trygge voksenpersoner mister jobben i barnevernet. Skoleassistentene kuttes i en sulteforet Osloskole. De ansatte i hjemmetjenesten må springe fortere når de blir færre på jobb. Bestemor sitter mer alene når aktivitetstilbudene forsvinner. Listen er lang og konsekvensene dramatiske. Byrådslederen hevder at kuttene er uunngåelige. Han tegner et bilde av en kommuneøkonomi på randen av kollaps, uten handlingsrom.

Innvandring

Remi­gra­sjon, ja ...

Høyresiden argumenterer med at norsk nasjonal kultur blir ødelagt av innvandring. «Helnorske i mindretall i 2065. Stem Frp.» Ja, vi har grusomme eksempler på hva det fører til når innvandrer kommer i flertall. Det amerikanske kontinent, det oseaniske kontinent og noen andre steder på kloden. Der har de opprinnelige innbyggerne virkelig fått kjenne hva innvandring uten å spørre om lov har ført til. Kanskje de som lefler med remigrasjon burde begynne der?.

Oljepris

Mulighet, ikke for­vent­ning

Jeg burde jo vært takknemlig over å få (nesten) hele førstesiden av Klassekampen på et skarve enquete-spørsmål. Men ikke på uriktig grunnlag. På spørsmål om hvor høyt oljeprisen kunne gå, svarte jeg helt korrekt Klassekampens journalist at «himmelen var taket», og at den kunne nå 200 dollar fatet, slik også flere analyser legger til grunn. Men da som en mulighet, ikke en spådom. For hvor høyt oljeprisen kommer i år, avhenger helt og holdent av hvor langvarig og omfattende krigen i Midtøsten blir, og av hvor mange olje- og gassanlegg de to partene klarer å bombe i filler. Og dette spørsmålet avhenger igjen av hvor lenge USA, Israel og Iran finner det fornuftig å fortsette ødeleggelsene. Legg så til at USAs leder synes å mangle både impulskontroll og en langsiktig strategi, og et sikkert svar blir en umulighet. Men det vi kan være nokså trygge på, er at en pris på 200 dollar fatet vil gjøre såpass mye skade, i form av økt prisvekst, redusert kjøpekraft (også for amerikanske velgere) og redusert aktivitet, at den neppe blir værende der særlig lenge.