Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fremskrittspartiet

Troll­fab­rikker i din bakgård, Terje Søviknes?

Fremskrittspartiets Terje Søviknes prøver å tilbakevise Klassekampens karakteristikk av Frps språkbruk som «trumpistisk» i Klassekampen 6. mai, og trekker fram et par saker som angivelig skal vise at Frp er i sin fulle rett til å gå løs på Arbeiderpartiet. Søviknes peker på sykelønnsordningen, samt den omtalte valgkampvideoen til Jan Christian Vestre om gratis ferger og studiegjeld som bevis på at Arbeiderpartiet har «villedet» om FrPs politikk. Vestre og Støre måtte ut og beklage, hevder han. Men verken Frp eller Høyre har hatt sletting av studiegjeld eller gratis ferger i sine programmer. Frp ikke la inn en eneste krone til gratis ferger i sitt alternative budsjett, slik de lovet i valgkampen. Arbeiderpartiet hadde med andre ord ingenting å beklage overfor Frp og Høyre.

Russland

Pedersen misforstår helt

Det er synd at kronikken min om å tenke utenfor boksen er blitt så totalt misforstått av Kateryna Pedersen. Jeg tar ikke til orde for å legge oss flate for krigsforbryteren Putin eller andre. Jeg håper jeg med utropet «Slava Ukraini» umiddelbart har korrigert det inntrykket. Kronikken ble trykket på Europadagen, 9. mai. Klassekampen burde ha illustrert teksten med et kart over Det europeiske politiske fellesskapet (EPC). Vi er mange. Problemet er todelt.

Streik

Det er ikke for mye å be om

I tre uker har hotell- og restaurantarbeidere streiket for høyere lønn og forskuttering av sykelønn. Er det for mye å forlange? Arbeidsgiverne argumenterer med de små hotellene som ikke har råd til å forskuttere sykelønn. Akkurat som om de ansatte, som ikke har høy lønn, har råd til det? Som bussjåfør og tillitsvalgt i over 30 år har jeg vært i en bransje som først forskutterte sykelønn. Etter innføring av anbud gikk de vekk fra det, men fikk det inn i tariffen 2022. Når jeg skriver gikk vekk fra det, er det en sannhet med modifikasjoner. Flere bedrifter forskutterte for administrasjonen, men ikke for «de på gulvet». I 2020-oppgjøret fikk ikke bedriftene adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften i forskuttering av sykepenger.