Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Gleden ved vår nye religion

Lasse Efskinds innlegg i Klassekampen tiltredes! Han og hans meningsfeller er også en del av «hele Norge». Vi kan vel saktens holde ut vulgariteter og kommers til en viss grad, men likevel være tilhengere av idrettsgleden og samholdet. De enorme pengebeløpene som er blitt en stor del av toppidretten, er imidlertid helt absurde. Ingen kan bebreide Erling av Norge at han mottar svimlende beløp som lønn for innsatsen; spørsmålet er hva han gjør med midlene … Noe som likevel styrker gleden ved vår nye religion – fotballen – er jo at Stortinget endelig har vedtatt at idrett og alkohol hører sammen – så nå kan vi likevel nyte den som seg hør og bør, i hvert fall for en stakket stund ….

Boligpolitikk

Mens vi venter på ­politisk hand­lie­kraft

Samfunnsøkonom Celine Brøndmo stiller i Klassekampen 7. juli et særdeles betimelig spørsmål relatert til det store boligproblemet i vår tid: «Jeg lurer på om vi, ved å knytte middelklassens trygghet til kapitalverdier, også har knyttet dens politiske sympatier til et system der de største gevinstene tilfaller noen helt andre.» Brøndmo definerer med rette bolig som «rammen rundt et trygt og selvstendig liv», men peker på paradokset i at den også er et formuesobjekt. Vi mestrer altså ikke dette skillet. Men det er ingen naturlov som hindrer oss i å mestre det. Mens vi venter på politisk handlekraft, vokser ulempene seg bare større. Stadig færre vanlige folk har råd eller mulighet til å kjøpe sin egen bolig uten arv og må ut på et presset og tidvis hjerterått leiemarked. Bolig er nå både en generasjonskløft og en fattigdomsfelle.

Georgia

Skre velger Kremls logikk

Ragnar Skres «røde sild» (1. juli) flytter oppmerksomheten ved å påstå at Georgia undertrykker svaner og megreler. Hans mistenkeliggjøring av frihetskamp, kombinert med omtalen av russiske okkupanter som «fiender», bygger på et narrativ som muliggjør okkupasjonen. I Subjekt (2022) viste jeg hvordan institusjonelle forvrengninger kan kolonisere historie: Nobels Fredssenter stilte ut kart uten grenser mellom Georgia og Russland, og UDI registrerte Georgia som «USSR» i 2012. Skre avleder oppmerksomheten fra den faktiske okkupasjonen og hybridkrigen. Separatismen Skre peker på, er selve kjernevokabularet til russisk imperialisme. Russland, som nekter samene grunnleggende rettigheter, bruker konstruerte minoritetskonflikter til destabilisering andre steder. Ved å legge skylden for manglende utvikling på lokale etniske strukturer flyttes ansvaret fra Moskvas voldspolitikk. Kars-traktaten av 1921 illustrerer mekanismen: Gjennom en geopolitisk hestehandel med Ankara ga Moskva den georgiske regionen Achara autonomi uten rettslig hjemmel.