Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte til ukraina

«Grasrot­ini­tiativ», Kjelsberg?

Ronny Kjelsberg svarer på min kronikk 14. desember om Rødt-toppenes våpenstøtte. Han påstår snuoperasjonen skjedde etter «initiativ fra grasrota» og en «demokratisk prosess» med et endelig landsmøtevedtak, og ikke etter eksternt press. Her er han i kronologisk og begrepsmessig bakvendtland. Rødt-toppene snudde synkront helt på eget initiativ lenge før landsmøtet i april. I januar hadde flere av stortingspolitikerne, partisekretæren og sentralstyret flagget våpenstøtte. Partileder Moxnes kom snart diltende etter. Å kalle dette «grasrotinitiativ» er en absurd begrepsforståelse. At ingen Rødt-topper ennå har klart å svare meg, tyder på fraværende analyse.

Kjelsberg hevder Russland ikke er eksistensielt truet, men ignorerer at hans eget partiprogram begrunner behovet for Nato-utmeldelse nettopp med farene ved Natos østutvidelser. Til tross for ødeleggelsen av Serbia, Irak og Libya, må Kjelsberg få lov å mene at Nato ikke utgjør noen eksistensiell trussel. Men Russland handler ut ifra sin egen forståelse, ikke hva Kjelsberg måtte mene. Når Kjelsberg insisterer på å ikke ta innover seg Russlands perspektiv, er han heller ikke i stand til å forstå at Russland kommer til å mobilisere nødvendige ressurser for å oppnå sine mål. Når man deretter vurderer styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland, er det innlysende at Ukraina vil tape.

Det han derimot har rett i, er at krigen er eksistensiell for Ukraina – uten å skjønne at det slår beina under hans argumenter. For det er krigen, som Vesten og Kjelsberg oppfordrer til, som til slutt kan utslette Ukraina, ikke en diplomatisk løsning.

Det er ifølge Kjelsberg ukrainerne selv som må bestemme ofrene, som om det finnes én samlet ukrainsk vilje. Borgerkrigen som har rast siden 2014 vitner om noe annet. Kjelsbergs utsagn avslører en klasseblindhet man ikke forventer hos en selverklært sosialist når han gir et autoritært høyrevridd regime blankofullmakt til å beordre sine undersåtter inn i en meningsløs død. Unntakslovene, som nekter menn å reise utenlands, hadde heller ikke vært nødvendig om offerviljen var unison.

Det rapporteres stadig oftere om Zelenskij-regimets rå maktbruk for å tvinge motvillige ukrainere til fronten. Til en krig som ikke kan vinnes og som setter Ukraina i en dårligere posisjon enn en tidlig framforhandlet løsning. Det er et forskrekkelig menneskesyn!

Krig er det mest alvorlige politikerne kan bale med. Jeg forventer derfor at våre folkevalgte kan redegjøre for politikken sin. Jeg takker for svar fra Kjelsberg, men venter fortsatt på svar fra Rødt-toppene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Grønland

USA og Askeladden

I Klassekampen 16. januar uttaler utenrikspolitisk talsperson for Rødt, Bjørnar Moxnes, følgende om Grønland: «No handlar det om å avskrekke konkrete truslar frå USA og hindre ei vidare eskalering.» Det kan, ifølge ham, gjøres blant annet ved å sende norske fregatter, eller «det som trengst». Ideen om deeskalering gjennom å sende totalt underlegne militære styrker mot verdens største militærmakt, er original. Men den lille, norske styrken kan ha et hemmelig våpen, beskrevet i folkeeventyret om Askeladden som kappåt med trollet: Da trollet kom og truet ham, grep Askeladden en ost, krystet den så mysa skvatt, og skrek: «Tier du ikke still, skal jeg klemme deg som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!» Da spaknet trollet og hjalp heller til med vedhogsten. Når USAs marine seiler opp med skarpladde våpen, kan mannskapet på den norske fregatten stille seg langs rekka med hver sin ost, klemme den så mysa skvetter og rope: «Lar dere ikke Grønland i fred, skal vi klemme dere som vi klemmer vannet av denne hvite steinen!» Og snipp, snapp, snute, da er trollet Trump ute.

Nobels fredspris

Freds­pri­sen er ødelagt

Når årets fredsprisvinner velger å «gi prisen videre» til Donald Trump, bryter hun ikke bare med nobelkomiteens regler. Hun latterliggjør selve institusjonen. Nobels fredspris er ikke en personlig eiendel man kan overrekke som et politisk symbol. Når den behandles slik – og Trump villig tar imot dette som et slags trofé – forvandles verdens viktigste fredspris til politisk teater. Det er flaut, og det er barnslig. Men viktigere: Det er avslørende. For dette øyeblikket oppstår ikke i et vakuum.

Iran

Demokrati utsatt på ubestemt tid

Iran står ved et historisk veiskille. Etter tiår med politisk undertrykkelse, økonomisk stagnasjon og systematiske menneskerettighetsbrudd har protester igjen fylt gatene i Teheran, Mashhad, Zahedan og et titalls andre byer og blitt møtt av en brutal og dødelig respons fra regimet som med stor sannsynlighet har krevd tusenvis av menneskeliv. Millioner av iranere har vist en tydelig vilje til endring. Nylig har Reza Pahlavi presentert sin Emergency Phase-plan – et politisk veikart som hevder å tilby Iran en kontrollert overgang bort fra diktatur og i retning av et demokratisk styresett. På papiret lover planen valg som skal sikre folkets deltakelse i landets fremtid. Den fremstår som et demokratisk rammeverk, men en nærmere analyse viser at den institusjonelle strukturen legger til rette for toppstyrt maktkonsentrasjon, utnevnelsesbasert representasjon og risiko for en uendelig overgangsperiode. Selv der demokratiske mekanismer formelt er til stede, er makten i praksis personalisert, og sikkerhetsapparatet kan operere uten kontroll. Kjernen i planen er Pahlavis rolle som «Leader of the National Uprising».