En følelse som treffer meg når jeg i det siste har hørt på «Herlighetens vei», det nye albumet til Marthe Lea Band, er en fornemmelse av frihet. Det er ikke formmessig frihet jeg har i tankene, egentlig, selv om bandet på enkelte av albumets ni spor også tar av i frigjørende retninger. Nei, det er mer i bildemessig forstand: Den type frihet man kan føle ved å sykle på en landevei en solskinnsdag med lett bris strykende over ansiktet. Eller den man får ved en frydefull ringdans ute på en eng (gitt at man liker å danse).
Marthe Lea har flyttet fra storbyen. Det låter befriende bra.
Herlighet, frihet
